Julegleden til et fyrverkeri av ei dame.
Forslagsstiller er Olga Nystøl på Oggevatn, og hun var veldig fornøyd med at vi klarte å få til en overraskelse i forbindelse med utdeling av Birkenesavisas juleglede til Esther Haugland.
Olga inviterte seg selv på formiddagskaffe.
– Litt uvanlig til Olga å være, og da hun fortalte at hun skulle ha med seg et menneske, ble jeg jo veldig nysgjerrig. Men mere ville hun ikke si, så nå ble jeg veldig overraska, sier Esther.
Under utdelingen kunne Birkenesavisas utsendte forholde seg helt i ro, for Olga hadde skrevet tale som gjerne skulle vært gjengitt i sin helhet. Det begynte med at Esther og mannen Harry flytta tilbake til bygda fra Vennesla. De hadde med seg fem barn, og dermed var grunnlaget for skoledrift på Oggevatn tilstede. Seiersgleden var stor da det endelig gikk i orden, og det var avisoppslag om «skolen som sto opp fra de døde».
– Du er et fyrverkeri av ei dame, og gløden fra dette fyrverkeriet er noe som alle i bygda ser og nyter godt av. Og vi hører ofte sitatet fra Albert Åberg: «Æ skal bare …», sier Olga.
Esther har vært sentral i bygda i mange år med teatergruppa De la fiasko, husmorlag, barnegrupper og ikke minst grendelaget. Og det er Esther som skal ha æren for at skolen, som nå brukes som grendehus er i god stand og er brukbar til arrangementer i bygda. Og ved hennes side står Harry, som vel ikke har forholdt seg helt passiv til Esthers mange prosjekter og engasjementer.
– Nå gjenstår det bare å få ordne å ordne med dametoalettene. Men det er en overdrivelse å si at jeg skal ha æren for at grendehuset er i orden. Det arbeidet har vi vært mange om, så jeg må jeg dele den æren med alle i bygda og Birkenes sparebank, sier Esther.
Olga har en lang tale og det mangler ikke på superlativer og godord. I bygda er det nå cirka femti husstander, og når det ikke er så mange å spille på, så merkes ildsjelen kanskje enda bedre enn i større sentra.
– Alle i bygda preker om Esther og at ho klarer alt ho er engasjert i. Ho er ildsjelen og gledessprederen i bygda og er det noen som virkelig fortjener en juleblomst, så er det Esther. Og så må du skrive at ho er en god nabo, sier Olga.
Det er ikke bare enkelt å ta imot så mye skryt og gode ord, påpeker mottakeren.
– Man går jo ikke rundt og tenker på at ting og tang betyr noe særlig. Men det er jo hyggelig å bli satt pris på, så jeg får bare takke både Olga og Birkenesavisa for et hyggelig besøk og en hyggelig oppmuntring, sier Esther.
Det har nok vært på tale å flytte fra Oggevatn, men ifølge Olga er det stor enighet i bygda om at så ikke må skje. Vi kan berolige Ogge-bygda med at Esther og Harry ikke har noen umiddelbare planer i retning Vennesla eller Birkeland.
Juleblomsten er en takk fra hele bygda for innsatsen som Esther Haugland – et fyrverkeri av ei dame, legger ned i nærmiljøet. Da er juleblomsten overlevert og velfortjent hederlig omtale i Birkenesavisa kommet på trykk.
