Med matrosluer fra Danmark

KULTUR. Premieren på Birkebillas Prøysen-forestilling nærmer seg med rekordfart, og som vanlig har primus motor Anne Svendsen strukket seg langt for at alle detaljer skal bli riktige.

– Vi måtte jo ha matrosluer til skippervisa, vet du, og i Danmark koster matrosluene tjue kroner stykket, mens her måtte vi ha betalt femogåtti, sier instruktøren og regissøren, hektisk opptatt med å få alt klart til fredagens premiere. Så Anne tok med seg ektemann Wiggo – eller var det omvendt? – og reiste til pannekakelandet for å kjøpe matrosluer.
– Vi fikk gratisbillett med ferja, men det var snøføyke, og fire trailere hadde kjørt i grøfta, så jeg satt med hjertet i halsen, sier Anne på utpust. Til alt overmål måtte herr og fru Svendsen innom fire byer for å få tak i alle luene de trengte, da forhandleren bare tok inn 12 luer i hver butikk og nektet å sende matrosluer til Norge!
– Men det var bare moro, altså, forsikrer Anne.

Mye skal på plass

Med matrosluene i boks, er det bare å få på plass alt det andre som må til for at en premiere skal bli vellykket; kostymer, musikk, lys, lyd, og ikke minst rekvisitter, og de er det mange av denne gangen, usedvanlig mange.
– Det er masse rekvisitter! Vi skal jo ha parafinkanne, forskjellige stokker, gamle hatter, gamle sko, gensere, kjoler, sier Anne, som har kastet seg på kjoledesign.
– Vi har brukt noen av kjolene vi hadde i Birkebilla fra før, og sydd noen nye. Det har vært et stort apparat i sving, men det er ikke så mange som syr lenger, så jeg har sydd tre kjoler selv, forteller regissøren og roser kulissegjengen opp i skyene.
– Det var en fantastisk gjeng! De sto på fra klokka fire om ettermiddagen til halv fire på natta. Ingen sutra og klagde, alle skjønte at dette måtte bli ferdig, for Asbjørn Ribe skulle jo bruke scenen på søndag, og da måtte det se sånn tålig ut, forklarer Anne.

Hektisk uke

Denne uka blir av det usedvanlig hektiske slaget for birkebillene. Forestillingen består av hele 29 numre, og er delt i to avdelinger. Mandag var det full gjennomkjøring av første avdeling med mygger og rekvisitter, tirsdag var det andre avdeling. Onsdag er det full gjennomkjøring av hele forestillingen med kostymer, torsdag blir det generalprøve.
– Hvordan ligger dere an?
– Å, det er sånn det alltid er på denne tida; mange brikker som skal på plass, mange som lurer på åssen dette går. Vi har veldig mange nye på kostymer og rekvisitter denne gangen, men så har vi jo Iren (Sommerset) og datteren Janna og Britta (Meier) med som inspisienter. De har vært med noen år, så de vet hva det går ut på. Og de som har vært med på kostymer før, bærer på en erfaring vi håper smitter over på de andre, sier Anne og drysser en ny bukett verbale roser over foreldrene som stiller opp på dugnad.
– Det er mange som er flinke og står på. De fleste ungene har med minst en av foreldrene, så det er et stort apparat som er i gang, og alle er viktige, understreker regissøren. Hun trekker likevel fram ensemblets faste lysmann Rune Risdal, lydmann Erik Thonhaugen og ungdommene Martin Stapnes og Maximilian Meier som skal holde styr på et 20-talles mygger under forestillingen. Musikktalentet Martin skal også stå på scenen, men hva han skal gjøre, nekter Anne å røpe.
– Men det blir en overraskelse, det kan jeg love.

For flere generasjoner

Noe annet Anne Svendsen kan love når Birkebilla Musikkteater setter opp en forestilling til ære for Alf Prøysen, er at det er mange barn som skal få vist seg fram på scenen. 44, for å være eksakt.
– Det er jo barne- og ungdomsarbeid, dette, vi må ikke glemme det. Barna får anledning til å prøve sine talenter, og de som ikke sang solo i fjor, de synger solo i år, forteller regissøren, og understreker at det blir en forestilling for både store og små.
– Det er masse for den voksne generasjonen, masse kjente og kjære sanger de kan synge med på. Og så kommer Torill Aas, som er kjent for å være en god Prøysen-forteller, for å fortelle tre historier for oss. Prøysen skriver jo for alle lag av folket og alle generasjoner. Han er jo en del av kulturarven vår. Han så menneskenes livssituasjon og formidlet det på en tilgjengelig måte, understreker Anne.
Ideen til å sette opp en Prøysen-forestilling fikk hun da hun besøkte Prøysen-huset på Hedmark i fjor og fikk høre at det er 100 år i år siden den kjente og kjære dikteren og trubaduren ble født.
– Da tenkte jeg at der har vi neste Birkebilla-prosjekt, sier regissøren og oppfordrer birkenesingene til å komme seg ut og kjøpe billetter.
– Vi øver for harde livet, så nå må folk kjenne sin besøkelsestid, ler Anne Svendsen.
Fredag er det premiere, altså, så blir det to forestillinger lørdag.