De to damene sliter med en del ekstra kilo, og gjennomfører for tida et rehabiliteringsprogram på helseforetaket i Evje. Klinikken er en del av et landsdekkende spesialistsenter for livsstilsendring, og tilbyr hjelp til fysisk aktivitet, til å legge om kostholdet og få på plass gode hverdagsrutiner.
De to turvenninnene, som ikke kjente hverandre før oppholdet på Evjeklinikken, spenner gjerne på seg skia for en treningstur i nærmiljøet der oppe også.
– Nå er vi midt i et fire ukers opphold og har egentlig litt fri fra programmet i helga. Men vi liker å gå på ski og trimme i lag, smiler de to fornøyd på toppen av den første lange bakken opp fra Heimdal.
Sur vind fra nord
Til tross for fraværet av solas varmende stråler, lett snøvær og en sur vind, var det hele fire fullastede busser som tok turen opp til Heimdal for å slippe løs de vel tre hundre små og store deltakerne i årets Heimdalsløp. I år var det 53 år siden løpet ble arrangert for første gang. Som tidligere ble det både natursti underveis og matstasjon på Trottohytta, Lillesand og Omegn Turistforenings hytte. Ved halv fire-tiden, litt forsinket, trillet siste bussladning ned Mosfjelds kleiver og bort til idrettsparken på Birkeland.
Trangt om plassen
Trottohytta fikk mange besøk denne søndagen.
– De første kom klokka elleve, og etter det har det ikke vært en sitteplass ledig. Dette er gøy, synes Anita Breivold fra LOT.
Kvelden i forveien tok hun og resten av hyttegjengen trugene fatt, ankom hytta for en bedre middag og startet forberedelsene for innrykket dagen etter. 15 liter hjemmelaget ertesuppe og femti pølser forsvant som dogg for sola da kalde og sultne skiløpere benket seg rundt bordene.
Rutinerte arrangører
Kulturleder Wenche Flaa Eieland og leder Oddvar Glidje i Birkenes Idrettslag sier seg fornøyd med årets Heimdalsløp. Rutinene er etter hvert godt innarbeidet og forberedelsene glir godt unna. Ektemann Salve Eieland trer som alltid støttende til på snøscooter og med små og store oppgaver ellers. Som for eksempel skrivesaker til naturstien.
– I går satte jeg ham til å kappe en haug med blyanter i tre biter, ler Wenche, som forsikrer at blyantene ikke var kommunale, en gang!