Myriam gjorde finnmarking av seg

Flere vil huske Myriam Radhi Saab (50) som kom til Birkeland som flyktning. Hun fant seg fort til rette i bygda – i arbeidslivet og gjennom frivillig arbeid.

For fire år siden forsvant den blide dugnadskvinnen og kapasiteten nordover. Etter å ha bodd på Birkeland siden 2015, fant hun lykken på Sørøya i Hasvik kommune, i Vest-Finnmark.

Vi skrur først årene tilbake til da Myriam bodde på Birkeland. Her jobbet hun på sykehjemmet, var aktiv i Frivilligsentralen, aktiv i Fagforbundet og medlem av Arbeiderpartiet.

På en måte oppfylte hun alle krav om hvordan vi ønsker at flyktninger skal integrere seg. Fra hun kom til Birkeland, til hun flytta nordover, mottok hun ikke en krone i stønad fra NAV eller storsamfunnet. Hun pratet også norsk på en god måte, etter så få år i landet. For å lære seg å kjøre, kjøpte hun også sin egen bil, og fikk den lokale Frp-politikeren Karl A. Sollie til å lære seg å kjøre.

Pensjonist Karl og kona ble hun gode venner med. De var noen av veldig mange som likte seg i den glade kvinnens hyggelige selskap. Hun disket ofte opp med de lekreste retter fra Midtøsten, for hun elsker å lage mat til sine venner.

Myriam bodde i Irak før hun måtte flykte til Syria. I 2010 kom hun til Norge og Valdres. Så flyttet hun til Grimstad, før hun havnet på Birkeland, etter å ha fått tilkallingsvakter på sykehjemmet.

Vi skrur tiden frem i nåtid, og får en prat med Myriam, om hva som har skjedd siden hun dro nordover i 2021.

Hun er nå gift med Ahmad Saab, bor i Hasvik, og jobber i en stilling på det lokale sykehjemmet. På den vakre øya helt vest i Finnmark stortrives hun i sin nye tilværelse.

– Det er så vakkert her oppe, naturen er helt fantastisk. Det er litt typisk norsk, med lys sommer og en mørk noe hard vinter, innleder hun som opprinnelig har røttene sine fra Nasaret i Galilea.

– Etter at jeg traff Ahmad, så dro vi til Libanon og giftet oss der. Vi hadde også bryllupsfest her hjemme i Norge. Det var vakre seremonier.

– Han driver Hasvik Hotel, mens jeg jobber på sykehjemmet i en 51 prosent stilling, forteller Myriam.

– Vi tok med oss et appelsintre fra Libanon, som jeg har plantet her i hjemmet vårt. Det er så flott, og et godt symbol på hvor vi kommer fra.

– Her trives jeg så godt. Vi er ikke så mange her oppe, og er rundt 1.000 innbyggere på Sørøya. Menneskene her er helt etter mitt hjerte. Her låser man ikke døra, og folk kommer stadig på besøk. Kaffen er alltid varm på Sørøya, forteller hun med latter.

Og besøk har hun også hatt fra Birkeland.

– Jeg har hatt mange besøk sørfra. Venninna mi og mannen hennes fra Vang i Valdres har vært her, min datter har besøkt oss, og flere andre fra Birkeland. Vi fikk også besøk av Karl Solli, som lærte meg å kjøre bil. Han er så koselig, og en mann jeg aldri glemmer, forteller hun engasjert.

– Og så har jeg hatt besøk av mange gamle kollegaer fra sykehjemmet på Birkeland. Det har vært  utrolig hyggelig å vise dem min nye heim og kommune, sier Myriam.

– Og jeg må fortelle deg noe, sier hun plutselig på telefonen fra nord. Da jeg skulle feire min bursdag sist, så hadde min mann klar en overraskelse til meg. Da jeg kom hjem den dagen, satt plutselig min datter Layla i stua mi. Han hadde hentet henne opp fra Sørlandet, uten at jeg visste noen ting. Det ble mange gledestårer den dagen.

Karl Solli, som dro nordover på besøk, forteller dette om sitt vennskap med Myriam:

– For to år siden kjørte jeg opp til Hasvik for å besøke Myriam og Ahmad. Det var veldig trivelig. Nå har jeg opplevd Finnmark tidligere, men det var en flott opplevelse i flott natur.

– Jeg var der fra lørdag til mandag, og de viste meg rundt på hjemstedet deres. Hun har funnet seg en flott mann, som også er en drivende arbeidskar, forteller Karl.

– Da hun bodde her nede, hjalp jeg henne med å kjøre bil og hadde mange turer i hennes elektriske kjøretøy. Da hun flytta, så hjalp jeg henne også med å skifte hjul og gjøre klar bilen for den lange turen nordover. Ellers opplever jeg Myriam som ei gild kvinne å bli kjent med, som jeg og kona også hadde besøk av her hjemme hos oss, forteller Karl.

Engasjementet Myriam viste på Birkeland, har definitivt ikke endret seg på Sørøya.

– Jeg er medlem i den lokale Røde Kors gruppa og er styremedlem, for jeg synes det er viktig å engasjere seg i viktige ting her lokalt. Så har jeg også begynt å skolere meg litt med tanke på jobben min. Jeg har akkurat begynt å studere demensomsorg og eldrepsykologi, kan hun fortelle.

– Jeg er også med i en aktivitetsgruppe på sjukeheimen vår, og er styremedlem på samfunnshuset vårt. Vi bor jo på en liten plass, så da er det viktig å være engasjert.

Myriam bor på et sted det ikke går an å la vær å bli opptatt av naturen. Hun har også med sin nye familie kommet tett inn på jakt- og fiskemulighetene.

Sønn til hennes mann Ahmad, er nemlig artist og fisker Bilal Saab, kjent som vinneren av Stjernekamp og Maskorama. Han har også laget dokumentaren «Her lukter det fesk» på NRK, og driver egen fiskecamp.

– Her er naturen storslått. Vi er ute på både jakt- og fisketurer, og jeg har fått et kjærlighetsforhold til lyset her oppe, som er magisk. At min nye «bonussønn» Bilal kan så mye om jakt og fiske, har selvfølgelig også påvirket meg mye, forteller hun.

Vi er nå inne i påsken, og Myriam forteller gjerne om tradisjoner i denne høytiden i Midtøsten.

– På denne tiden av året er butikkene fylt med sjokolade-egg og påskepynt. Hvert land i Midtøsten har sine egne skikker, også når det gjelder mat og søtsaker.

– Jeg liker noe som heter Ma’amoul, en av de mest kjente libanesiske søtsakene. Den tilberedes spesielt til påsken og ved palestinske høytider. Det er en kjeksdeig laget av semulegryn, sukker, smør, rosevann og appelsinblomstvann. Deigen er fylt med dadler, valnøtter og pistasjnøtter, og smaker godt, forteller Myriam.

– Deigen tilberedes vanligvis på langfredag, så bakes Ma’amoulen dagen etter.

– Libanesere og palestinere er kjent for sine familietradisjoner i påska. Påskelunsj er en tradisjon der man samler hele storfamilien med slekt og venner. Denne påskelunsjen kommer jo etter en lang periode med faste. Da serveres det varierte retter med kalkun, kylling og lam.

– God påske til mine venner på Sørlandet, avslutter Myriam.