Sandra Buckingham og Linda Imenes fra bygda vår har sin daglige arbeidsplass ved alarmsentralen i Kristiansand. De to kvinnene kan man møte på, om man ringer 110-sentralen Agder.
Sandra (32) fra Kleivstykket og Linda (40) fra Speiderfeltet tar imot oss ved inngangen til alarmsentralens nye bygg i Kristiansand sentrum. Her merker vi fort at sikkerheten er ivaretatt. BA loggføres inn som besøkende, før vi geleides inn på kontoret der vi skal ha intervjuet.
Linda har jobbet i brannetaten i syv år. Tidligere jobbet hun som ambulansearbeider fra 2004 til 2010. Deretter var hun ved Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) frem til 2017.
Sandra er inne i et ettårs vikariat. Hun begynte opplæringen i februar i år, og har permisjon fra sin jobb som frisør.
Kvinnene er viktige i jobben som gjøres for at vi skal føle oss trygge når vi trenger bistand med tanke på brann og redning.
Vi spør først om betydningen av at politiet, brannvesenet, AMK og Sivilforsvaret nå er under samme tak?
– Etter at vi flyttet inn i samme bygg, så merker vi forskjell på flere ting. Arbeidsmiljøet er noe helt annet nå. Miljøene på tvers av etatene gjør at faget vårt forsterkes og kan koordineres på en helt annen måte enn tidligere.
– Vi må også si at trivselen er svært høy her hos oss, og vi setter stor pris på jobben vår, sier de to.
– Helt konkret, hva går jobben deres ut på i alarmsentralen for brann og redning?
– Lytte, betrygge og forklare er tre viktige nøkkelord i vårt daglige oppdrag. Vi må lytte nøye til de som ringer oss, og få den informasjonen som er viktigst i første fase av et oppdrag. Mennesker er ofte i stressa situasjoner eller i en pågående krise når de ringer, og da må vi betrygge innringeren mest mulig.
– Deretter må vi forklare eller spørre innringeren, om ting vi lurer på. Da har vi faste prosedyrer eller spørsmål vi prøver å stille, alt utfra hvilken situasjon vedkommende er i, forteller Linda og Sandra oss.
– Når vi ringer 110, hva konkret skjer i forhold til varslingssystemet deres?
– Vi kan med en gang se hvor innringer ringer fra. Samtidig kobles politiet og AMK sentralen opp. Gjelder alarmen en hendelse ute på sjøen, blir automatisk Hovedredningssentralen (HRS) på Sola koblet opp.
– Blant alle de viktige telefonene dere får, er det kanskje noen som ikke er fullt så viktige?
– Folk har gjerne en tanke om at brannvesenet kan bistå, og hjelpe med de fleste oppgaver. Utfra den tankegangen, så får vi jo et stort spekter av spørsmål som vi må håndtere.
– Vi må uansett presisere at det er bedre å ringe en gang for mye, enn en gang for lite.
Både Linda og Sandra hadde et ønske om nye utfordringer i arbeidslivet.
– Å lære seg et nytt fag i yrkeslivet sto høyt for oss begge, forteller de.
– Faget vårt er jo mer enn brann, og inngår i et bredt felt. Redning er også en stor del av vårt oppdrag. Operatør-jobben vår kan være så mangt, men aller mest veldig lærerikt.
– Vi må også fortelle litt om våre automatiske brannalarmer, som er en viktig del i det forebyggende i arbeidet vårt. Det innebærer at alle skoler, institusjoner, store bygg og bedrifter har alarmer som kobles direkte opp mot oss, når det skjer noe. Større og nyere leilighetskompleks har ofte også disse brannalarmene installert, forteller kvinnene oss.
Ved en brannalarm i vår kommune, så blir automatisk Lillesand brannvesen koblet opp mot oss i Birkenes. De to kommunene samarbeider ved en uttrykning i bygda vår. Ved brann i utkantene hos oss, kan også andre nærliggende brannstasjoner kobles opp, avhengig av hvor i kommunen det er.
Når en alarm går, så har de ved alarmsentralen i Kristiansand en avstandstabell, der den nærmeste brannstasjonen i området får beskjed. I Birkenes sitt tilfelle, så kan det rykkes ut fra Setesdal, Iveland, Åmli, eller fra Froland og Arendal.
I Birkenes kommune er det Andreas Emil Hansen som er utrykningsleder. Han er også utdannet røykdykker. Han har en ti prosent stilling i brannvesenet.