LESERINNLEGG. Hvor gammel skal skrivemåten være? Skal alder ha betydning for dagens uttale og skriveform? Skal ikke offisielt navn være slik som dagens befolkning praktiserer? – Jeg må si rett ut at for meg høres Tofdal (Tåffdal) ut som en talefeil, skriver en engasjert Trygve Løland i et leserinnlegg i BirkeneAvisa.
Jeg ser med undring at en liten klikk i Tveit gjerne vil bytte en bokstav i navnet Topdalselva. Nå skulle en vel tro at der finnes viktigere saker å diskutere, men jeg synes kanskje at det er på sin plass med en liten kommentar fra en innfødt birkenesing. Etter noen hundre år med påvirkning fra dansk er det ikke så underlig at stedsnavn i likhet med mange vanlige ord skrives og uttales på forskjellige måter. Noen sier for eks. «e kjøfte medisiner på reseft». Tar vi for oss noen stedsnavn langs Topdalselva, vil sikkert noen være uenig i min skrivemåte: Flaksvann (3 andre muligheter), Flakk (Flak gml.), Mollestadbruna, Kalvestrømmen (de gamle sa Kalvestraumen), Høygilt (?), Rugsland, Åbål, Ferjestaden, Sannes, Bufossen, Knarestad (Knarrestad) o.s.v.
I mine ører skurrer det veldig hvis noen uttaler navnet på elva vår med noe annet enn p som tredje bokstav. Jeg har vokst opp med Topdalselva, Topdalsfjorden, Topdalsveien, Topdal skytterlag og Lillesand og Topdalens Bilruter (LTB). Spennende var det også å høre eldre folk fortelle om dampbåten «Topdal» som trafikkerte Topdalsfjorden. Jeg rakk å bli 50 år (1997) før jeg første gang så noen skrive Topdalselva med bokstaven f på tredjeplass. (Turkartet «Birkeland» som ellers er et usedvanlig godt produkt).
Av lokalhistoriker Åsmund Knutson (1914-2008) lærte jeg at Topdalselva har navnet sitt p.g.a. at den topper seg så fort under flom. Tilsvarende går den raskt ned igjen sammenlignet med for eksempel Otra som p.g.a. sitt mye større nedbørsfelt reagerer tregere. I min barndom tilbrakte jeg store deler av sommeren i og ved elva. Bading ved Lauarsteinen og fisking i Husehølen (like ved Birkenes kirke) var livet. Var bare heime til middag mens fiskesnøret med en kraftig steinbeide lå ute i påvente av en sulten ål eller aller helst ei treskosjebbe! (Rødbeidene ble spart til aurefiske). Allerede den gang erfarte jeg at Åsmunds teori hadde noe for seg. Den ene dagen kunne vi gå tørrskodd ut til Lauarsteinen, mens et par dager med regn var nok til at vi måtte svømme ut. (Og det var før utbygginga i Hanefossen i 1960). Å gå på lasta var en aktivitet vi guttunger (og noen voksne) likte godt. Av og til lå tømmerstokkene så tett at vi nesten kom oss helt over. Fløting foregikk i mange hundre år, og på et møte i Årdalen ved Birkeland 14. april 1868 ble «Interessentskapet for Topdalselvens Oprensking» stiftet. Likeens ble «Statutter for Fellesflødningen for Topdalselven» godkjent ved kongelig resolusjon 24.okt. 1874. (Tønnes Hagestad, Birkenes historielag 1982).
Hvor gammel skal skrivemåten være? Skal alder ha betydning for dagens uttale og skriveform? Skal ikke offisielt navn være slik som dagens befolkning praktiserer? Jeg må si rett ut at for meg høres Tofdal (Tåffdal) ut som en talefeil! Så gjengen fra Tveit har nok en jobb å gjøre om de skal få folk til å godta det ordet…
En helt annen sak er at mange birkenesinger de senere år har tatt i bruk navnet Tovdalselva, noe som er ganske merkelig siden vi slett ikke bor i «Nedre Tovdal» (Skjerp dere, laksefiskere!) Den lengste greina av elva vår har sitt utspring i Valleheiane nord for Straumsfjorden. Så får den påfyll fra Fyresdal (Grøssæ) og Bygland og samles i Topsæ (eller kanskje Tofsæ!) før den etter noen mil passerer Tovdal i Åmli. Den kommer altså ikke fra Tovdal! Dessuten er det mer vanlig at norske elver har navnet sitt etter plassen de kommer til enn etter hvor de kommer fra. Videre renner den gjennom Froland og munner ut i Herefossfjorden gjennom Herefossen. (Må vi begynne å skrive Hegrefoss eller Heirefoss?) Men den elva som tilfører Herefossfjorden den største vannmengda er Uldalsåna (Hanefossen). Den representerer det vestlige nedbørsfeltet som omfatter en rekke små og store elver. Tilsiget kommer fra Bygland, Evje og Hornnes, Froland, Iveland og Birkenes. Ogge leverer vann både via Hanefossen og direkte til Flaksvann gjennom Dikeelva. Påfallende er det at mange av disse elvene skifter navn flere ganger. (Det er jo vanlig for mange norske elver). Hovlandsdalsåna blir til Skårsåna og Flatlandsåna før den renner ut i Vågsdalsfjorden som igjen blir til Uldalsåna. På samme måte lyder Dikeelva mange navn; Digeelva, Bosskjerr, Natveitelva, Flakkåna og Flakkelva. Og vår omstridte elv ble av fløterne i Flaksvann kort og godt omtalt som Storelva eller Storåna. Som vi ser har kjær elv mange navn, så får hver og en bruke det som faller naturlig. Men en ting som i alle fall kan anbefales, er en tur langs elva, enten du padler, ror, driver i gummibåt, skeiser eller går langs bredden!
Trygve Løland, elvevenn