Kristin (18) – tømrerlærling med Mercedes

I lærlingjakten vår er vi denne gang kommet til tømreryrket og treffer Kristin Tjøntveit fra Nordåsveien. Hun er nå lærling hos Kjetil Windsland AS.

Vi treffer 18-åringen da hun er i full sving på Aanesland Treindustri sitt nye bygg i Lillesand, sammen med tømrer John Magne Røynås.

Hun gikk Bygg og anlegg på Lillesand videregående skole det første året, før hun gikk andre året på Tangen videregående skole i Kristiansand.

Men før hun kom så langt og frem til hun nå er lærling, så forteller hun om litt spontanitet.

– Da jeg skulle søke på skoler etter 10. året på Valstrand skole, så var jeg litt i tvil. Først tenkte jeg på helsefag. Men så ombestemte jeg meg i siste liten. Og bare en uke før fristen satt jeg Bygg og anlegg opp som førstevalg. Det valget kom nok litt av at jeg hadde mange guttevenner, og fulgte litt «strømmen» på hva de ønsket seg av utdannelse.

– Det angrer jeg definitivt ikke på nå. Jo lenger jeg gikk på skole og var ute i praksis, jo mer skjønte jeg at dette var det rette for meg, forteller Kristin. Nå er jeg rett og slett strålende fornøyd, også med lærlingplassen min.

– På de to årene på skolebenken i Lillesand og på Tangen når vi var utplassert, var jeg både hos John Magne Røynås og hos Byggmester Olav Aabel det første året. Siste året på skolen, var jeg i praksis i tre perioder hos Kjetil Windsland.

– Nå i lærlingtiden er jeg tatt imot veldig bra og har fantastiske kollegaer. Det er et arbeidsmiljø jeg stortrives i, forteller 18-åringen.

Da vi kort spør tømrer John Magne Røynås om sin medarbeider og lærling, så får vi konkrete svar.

– Nå har vi ikke jobbet så mye sammen enda, men at hun er selvstendig igjennom arbeidsdagen er det liten tvil om. I tillegg er hun veldig pliktoppfyllende i jobben sin, forteller Røynås.

Kristin blir lønnet etter vanlig praksis, der hun får lærlingelønnen øket gradvis frem til læretidens slutt.

– Hvordan arter en arbeidsdag seg?

– Jeg får utfolde meg på mye ulikt, noe som også gjør at jeg lærer mer. Jeg får jobbe selvstendig på de oppdragene jeg er trygge og sikre på, og som jeg har lært meg grundig. Og så er jeg rundt på forskjellige steder, så her er ingen arbeidsdag lik.

– Jeg begynte her i juni i fjor og første halvåret gikk veldig fort. Jeg har stort sett arbeidstid fra klokken 07 til 15.30. Det hender at vi må jobbe på andre tidspunkter, men det er mer sjeldent, forteller hun.

– Akkurat nå er vi seks ansatte inkludert meg, pluss to innleide tømrere.

– Litt av grunnen til at jeg valgte et praktisk yrkesfag var fordi jeg ikke trivdes så godt på skolen, og var heller ikke spesielt skoleflink. Derfor passer dette meg ypperlig, forteller hun entusiastisk.

For å bli litt bedre kjent med den kommende tømreren så spør vi litt mer om fritid og interesser.

– Jeg har ikke hatt så mange interesser utenom at jeg spilte håndball i rundt tre år. Ellers har det vært å henge sammen med vennene mine, og finne på ulike ting. Gjengen vår kjører mye rundt i bilene, og besøker ulike plasser. Etter at jeg selv fikk lappen i fjor høst og endelig kunne sette meg bak rattet, så var det en stor frihetsfølelse.

– Men du kjører ikke bilcross som andre lærlinger vi har snakket med?

– Hehe, nei det gjør jeg ikke. Men jeg elsker å kjøre bil og kjøpte meg Mercedes, en 2011- modell, da jeg fikk lappen i november i fjor. Jeg fylte 18 år 21. november, og fikk lappen to dager senere. Gjengen vår og kjæresten min bor nærmest i bilene våre på fritiden. Men vi tar gjerne en tur på sjøen om sommeren også, forteller hun.

– Du nevner kjæresten din, fortell mer om deres felles interesser både for jobb og bil?

– Filip Isaksen heter kjæresten min, og han er fra Høvåg. Vi traff hverandre og ble kjærester for rundt to år siden. Vi valgte samme yrkesvei, og han er i lære som tømrer akkurat som meg. Vi skrev lærekontrakt bare med en dags mellomrom i fjor, han hos Byggmester Modalen og jeg hos Windsland.

Vi har hørt at dere var på ferie sammen i fjor sommer?

– Hehe, ja det kan du si, sier 18-åringen. Vi pakket en Caddy Max, la inn en seng baki og dro på Norges-ferie en uke. Ferden tok oss oppover på Vestlandet, til vi kom til Luster – før vi snudde og dro hjemover igjen.

– Vi fikk en litt rar idé på starten av denne turen. Det var at hver gang vi kjørte forbi et skilt med «severdigheter» på, så skulle vi stoppe å besøke stedet. Så du kan trygt skrive at vi har sett mye som vi aldri trodde vi skulle oppleve, forteller hun og ler.

Hvem blir «sjefen» av dere, den gang dere som tømrere skal bygge et sted å sette bo?

– Ja det var det da. Der blir vi nok enige. Tror ingen av oss er en typisk mer sjef enn den andre, så det blir nok å bygge i fellesskap. Når den tid måtte komme.