Jorunn samler på gamle kjoler og kostymer

Det å komme hjem til Jorunn Eikeland Olsen i Nordåsen, er nesten som komme til kostymeavdelingen i statskanalen. På loftet hos helsesøsteren i Birkenes kommune finner vi skatter av ymse slag. Bak de gamle kjolene, brudekjoler, hatter, vester, skjerf, nattkjoler, drakter, bukser, undertøy, badetøy, militæruniformer, bussjåføruniformer, burka og hijaber – så er det også et utall av historier.

Når vi møter Jorunn så er også eldstedatteren Imilie Njerve Olsen (27) på besøk. Hun kan fortelle at moren har samlemani. Spesielt er det gamle håndsydde klær og ulike drakter som står høyt, hjemme hos Jorunn.

– Mamma elsker å samle på det meste og på klær, og jeg elsker å måtte kaste etter henne. Dette gjør vi en gang i året for å holde unna alle tingene hun drar i hus, kan datteren fortelle, til latter fra dem begge.

Det er liten tvil om at vi her har med en kvinne å gjøre som har en hobby hun verdsetter høyt.

Jorunn er fra Birkeland og gift med Tor Helge Olsen, opprinnelig fra Grimstad. De har tre voksne barn – Imilie, Andrea og eldstemann Kristian. Helsesøsteren har allsidig bakgrunn og er utdannet sykepleier med spesialkompetanse i sexiologi. Hun har jobbet som helsesøster i Birkenes i 17 år, og er mye rundt på skoler og underviser i seksuallære og som rådgiver. Hun holder også kurs for andre på dette feltet.

Hun har bodd en liten periode i Oslo, og bodde også ett halvt år i Peru med hele familien, da barna var små. Der fikk hun referanser som feltsykepleier og jobbet som misjonær. Og nettopp i Sør-Amerika begynner litt av historien til Jorunns store kjærlighet for drakter og klær.

Hun finner frem en 80 år gammel poncho som mannen fikk i Peru.

– Ponchoen fikk min mann i 30 års gave da vi var på denne fantastiske reisen i Peru. Den er like god den dag i dag. Min mann bruker den enda når vi er ute, for eksempel når vi sitter rundt et bål, for den er veldig god og varm.

Hun viser samtidig frem en gammel hatt de kjøpte i Bolivia, som passer godt til ponchoen. Siden Jorunn har helt mørkt hår, så kan hun fort forveksles med en kvinne fra Sør-Amerika.

– Du vet når i var der nede så sendte de alltid meg på markedet for å handle. Kjøpmennene trodde ikke jeg var tilreisende, men kom fra Sør-Amerika, og dermed fikk jeg alt til samme pris som de fastboende.

– Hvordan begynte dette og din kjærlighet for klær og drakter?

– Det startet nok først fra min tid som barn hos bestemor Andrea Marie Arnesen i Greipstad. Da jeg var hos henne så kunne jeg kle meg opp i all slags klær. Så tok jeg opp igjen interessen etter oppholdet i Sør-Amerika, og har siden blitt bitt av basillen.

– Du kaller det skattene dine. Hva er det mest verdifulle du har i samlingen din, spør vi?

– Den har jeg her borte i reolen her i stua, forteller hun.

Der henter hun brudekronen(tiaraen) som hennes mor Berit Eikeland brukte i sitt bryllup i 1965.

– Den er jeg stolt over å ha å vise frem. Et flott håndverk er det også, selv om den er noe slitt etter årenes løp så er den like vakker.

Vi har fått høre at hun har en brudekjole liggende som har en helt spesiell historie. Når hun finner frem klenodiet, så er det med varsomme hender hun rigger til kjolen med underskjørt.

– Den ble brukt 20. januar i 1962. Da giftet Aslaug Lohne seg med Arne Melvin Lynch i San Francisco. Det spesielle med kjolen, eller med selve bryllupet, er at det ikke hadde snødd i San Francisco siden 1882. Men den dagen da dette bryllupet sto, med denne kjolen, da snødde det igjen i byen i California, forteller hun.

Og helsesøsteren fortsetter:

– Til min 50 års dag, som jeg hadde her ute på terrassen, ble også samlingen min brukt. Da kledde mine venninner seg opp og gikk nærmest mannekeng for de andre gjestene. Da brukte de ulike kjoler fra ulike tiår, hatter, sko, vesker og til og med undertøy fra gamle dager. Det ble en suksess, og så ble alt det jeg samler vist frem og ikke bare liggende på loftet, forteller hun med entusiasme.

Den engasjerte kjerringa, for «kjerring» liker hun å bli kalt – har mer på hjertet.

– I min store venneflokk og blant kollegaer så brukes min samling ofte. Det være seg til fest, forestillinger, temafester eller andre tilstelninger. Jeg underviste på Engesland en gang i seksuallære for elevene. Der skulle jeg snakke om temaet gjennom historiske perspektiv, og da kledde jeg meg selvsagt opp i gamle klær fra den tiden jeg snakket om.

– Det må ha slått godt an både hos elever og lærere. For etterpå kom tre av lærerne på Engesland å spurte om å låne klær til noe de skulle være med på. Og det fikk de selvsagt lov til, forteller den svært hyggelige helsesøstera.

Jorunn er også hobbyfotograf og har et lite fotostudio i kjelleren. Hun tar flere bilder av sine kjoler og drakter, og familien må pent stille opp for henne. Noen av disse bildene er Birkenesavisa så heldige å få lov til å bruke.

Etter flere kaffekopper der en «avisfyk» og en «kjerring» har skavlet i to timer, så er besøket over. Det var virkelig en liten høytid å være på besøk, og få se alt Jorunn hadde samlet på, og alle de historiene hun hadde å fortelle oss.