Pallekarmer eller lignende kan være en veldig god måte å dyrke mat på. Fordelen med dem er at det blir varmere i jorda der enn det gjør rundt dem.
I regnsomre er det også en stor fordel at vannet renner litt bort. Minuset er at når det er tørt må det vannes jevnlig. Det hjelper mot tørke å ha mye planterester og annet i bunnen av dem. Kvister og gammelt gress fungerer heilt greit, og blir til god jord etter en sesong eller to. Det hjelper også mye å dekke jorda mellom plantene med plenklipp eller andre ting, som blader og gress. Det er lurt samme hvordan man dyrker, for det gir meitemark og andre små vesener noe å spise. De tar oppgaven med glede, spiser og fordøyer og legger igjen flott ny jord. Samtidig lager de ganger i jorda så det kommer luft og drenering for røttene til det vi gjerne vil skal gro. Det blir litt mindre ugress også.
Jeg har et problemområde i hagen. Det er tettpakka jord med uendelige mengder smørblomster og andre slike planter som jeg ikke har bruk for. De sprer seg med både utløpere og med frø, og tar over områder med imponerende kraft. De vokser også så tett sammen at det er svært mye arbeid å plukke dem bort. Jeg har aldri sett en sommer der de ikke trivdes, samme hvordan været var. Og de er eksperter på å få en utløper inn mellom de plantene jeg gjør mitt beste for å dyrke. Det er flere slike eksperter i naturen, kveke og skvallerkål for å nevne noen
Det er på tide å bli fri fra dem, og jeg har et behov for et noenlunde ugressfritt område til salat og reddiker, nepe og slikt som kan spises etter tre eller fire uker. Etterpå kan det såes ei gang til eller plantes noe annet der. Reddiker og salat er greie mellom andre planter som bruker lang tid på å bli ferdig, siden de kan høstes før de andre blir store. Reddiker er uansett best når de er små, så de sår jeg flere ganger i løpet av sommeren. Ute her er det to runder med sådd av disse som vokser allerede. Det går litt seint siden temperaturen har vært lav, men de både spirer og gror.

Foto: Birthe Lill Thorvaldsen)
Ettersom jeg har en del tomme papirsekker etter kraftfor til dyr i løpet av vinteren, så legger jeg dem under pallekarmene. Godt utenfor dem og under selve karmen også, for å stoppe ugresset som vil inn. Aviser fungerer, og brun papp gjør også det. Det må bare være et litt tykt lag av det for at gress og annet ikke skal vokse gjennom. Det er spesielt viktig å dekke over skjøtene mellom pappen eller avisene med en til. Fordi mye av ugresset er flinke til å finne en vei opp uansett, om det er en sprekk eller lignende i dekket.

(Foto: Birthe Lill Thorvaldsen)
Etter dette grunnarbeidet, er det å legge på pallekarmene og sørge for at alt er dekka også litt utenfor dem. Underst legges så det en måtte ha av visne saker fra i fjor, eller tørka gress eller blader. Jeg fyller så et godt lag med møkk fra kaninene mine oppå der. Det er perfekt om det er høysubb i det også. Deretter er det kompost. Helst skal det være godt med meitemark i det, det får fart på omsetninga av næringa i lagene. Øverst er det jord, vanlig hagejord, eller sekker med plantejord. Det viktige er å få et lag øverst det er lett å så eller plante i.
Tungarbeidet er nå ferdig, og bedet kan brukes i flere år med etterfylling av jord. Det aller beste er å dekke med plenklipp og visne blader i et tykt lag om høsten og så fylle på jord oppå der før det blir sådd eller planta våren etterpå. På den måten kommer det ny næring i jorda til hver sesong. I tillegg er det tørka hønsemøkk å få kjøpt i sekker. Den kan strøs ut også om sommeren når plantene er der, bare det kommer mellom dem og ikke rett på grønnsakene. Den løser seg opp og kommer ned i jorda med vannet. Men all jord-dekking gir gjødsling. Det tar bare litt lenger tid. Det er naturens egen metode for å gjøre jorda fruktbar at det som visna ned det ene året blir til næring for det neste som skal gro.
Det er ennå litt tidlig for en del planter ute, det kan ennå komme frost. Men frø bruker litt tid på å spire, og mange av dem kjenner når temperaturen i jorda er passe og spirer når de vil. Det er bare å prøve seg fram. Mange salat og kålplanter tåler ganske mye når de har fått spire kaldt ute. Et slikt opphøyd bed vil være litt varmere enn jorda nedenfor det, og kulde siger nedover. En fiberduk er enkelt å legge over. Da blir det flere grader mer under den, og den slipper gjennom luft og lys og vann. Plast blir for tett, det må luftes på dagen om det er brukt. Det finnes pallekarmer å få kjøpt i mange størrelser og med ekstra utstyr som minidrivhus på toppen eller buer til fiberduk. Duken kan også fås i store stykker, og den henger jeg på snora og tørker, bretter pent og legger bort til neste gang jeg trenger den, den kan vare flere år. Den må bare behandles pent!