Jeg begynte med modelltog i fjor. Jeg har ofte samlet på noe, og sammen med min far hadde jeg en ganske så stor Playmosamling. Det var en morsom ting vi hadde felles, og brukte litt tid på.

Etter at han døde så ble det for mange minner knyttet til dette. Jeg kvittet meg med samlingen, men måtte jo finne noe nytt å ta meg til. Jeg har alltid likt tog, og hadde modelljernbane som liten. Pengene jeg fikk for Playmo-samlingen brukte jeg til å kjøpe tog og bane.

Det forteller Torbjørn Bakke, når vi treffer ham i hans hobbyrom, i et 15 kvadratmeter stort uthus rett utenfor stuedøra hjemme i Nordåsvegen. Størstedelen av rommet er fylt med en modelljernbane som slynger seg gjennom forskjellige miljøer, både en by med en stor sentralstasjon, et stort godsområde og en egen westernby. Selv sitter han mitt i rommet med en kledelig lokførerlue foran en stor digital kommandosentral. Herfra styrer han alle togenes sporvalg og hastigheter.

130 meter skinnegang

På bare ett snaut år har han fått lagd et riktig så stort anlegg av skinner, tog, vogner og bygninger.

– Jeg tenker jeg har 130 meter skinner og 10 lokomotiver her, i tillegg har jeg sendt fem lokomotiv til digitalisering som jeg venter tilbake snart. Har også et femtitalls laste- og passasjervogner, og sikkert like mange bygg. Alle togene er nå blitt digitalisert. Det gjør at jeg nå kan styre flere tog samtidig via togcomputeren. En annen fordel er at man har lydfiler til hvert enkelt tog. Jeg elsker lyden av de gamle lokomotivene. Det er mye av opplevelsen ved å kjøre dem, forteller han entusiastisk.

Hele opplevelsen med lyd og lys, og det å kjøre mange tog samtidig, koble om og fra vogner, styre sporvekslerne og unngå kollisjon er det morsomme. Her kan han gjerne sitte 5-6 timer om dagen, og plundre med småting.

– Kanskje virker ikke ei kobling mellom vognene, og den kobles fra i enkelte stigninger eller svinger. Så er det å justere litt til alt fungerer greit. Man kan leve sitt eget lille liv her noen timer, mens man ikke kan gjøre så mye annet. Jeg har leddgikt i nevene og er arbeidsufør. Jeg kan gjøre det meste her på banen men klarer ikke småarbeidet og loddingen, forteller han.

Mye kjøp og salg

Det går mye i Mârklin og Lima tog. Mârklin er stabile gode lokomotiv som tåler mye. Lima er et noe rimeligere merke. Torbjørn brukte pengene for Playmosalget, samt litt ekstra. Han anslår at det totalt har kosta ham 10.000 kroner, men at han har verdier for det dobbelte bare i skinner, så kommer lokomotiver og bygninger i tillegg. Det er et stort marked for kjøp og salg av modelltog på nett. Torbjørn ser seg ut større togsett på nett, som inneholder deler han ønsker.

– Jeg tar vare på det jeg ønsker, og stykker opp resten og selger ut. Det er godt mulig å gjøre butikk på det, slik at hobbyen nødvendigvis ikke skal koste mer enn det jeg allerede har lagt i den. Det er i hvert fall målet, sier han, og legger til at han har fått en god kundekrets allerede og at det derfor går greit å få solgt unna.

I uthuset har han også fått plass til en liten utstilling av lokomotiv og vogner.

– Etter hvert kan jeg gjerne ha en liten utstilling i stua også. Det regner jeg med kona (Anne Lise) ikke har noe imot. Hun har interesse for togene selv også, og de gamle lokomotivene der er hennes, sier Torbjørn og peker på banens ene hjørne som har tema av en gammel westernby.

Kommandosentralen

Hjernen i hele anlegget er Märklins elektroniske sentralstasjon.

– Jeg leser meg opp på hva som kan gjøres med denne. Mulighetene er enorme. Herfra kan man vise ruta, variere fart, og styre lyd og lys på flere tog samtidig, forteller han.

Man kan også legge inn stemmer og lyd på togene. Hør på dette DI-5 toget, det har en sinnsykt realistisk lyd. Man kan også legge inn norske stemmer over høyttalerne, legger han entusiastisk til.

– Aller helst vil jeg ha flere eldre damplokomotiv, og gjerne både tog og vogner som har gått i Norge. Jeg hadde to elektriske tog, men det var kjedelig, og jeg byttet dem ut etter bare noen uker. Jeg må ha den rette lyden. Av andre utvidelsesplaner så har jeg en syk ide om å bygge bro med pilarer over store deler av langsiden. Da får jeg et ekstra møtespor. I tillegg vil jeg bygge miljø med en bondegård. Det blir litt planlegging, men det er mye av moroa.

Gøy

– Det som er gøy er å få det til å gli greit. Jeg pleier å kjøre fem togsett samtidig. Det kreves konsentrasjon og tunga rett i munnen. Uansett hvor mye man følger med kan kollisjoner skje. Jeg styrer hastigheten på hvert enkelt tog, men litt erfaring gjør at de klarer passere hverandre, og jeg kan pense over sporet før neste tog kommer.

– Det tar litt tid med tilpassing. Sånn som strekket mot vinduet. Det bygde jeg om sikkert 10 ganger før jeg ble enig med meg selv. Også med tog og vogner tar det mye tid til tilpassing. Ujevnheter kan føre til avsporing eller avkobling av vogner, feil på hjulaksel også. Da er det bare å sette i gang og reparere litt, sier togfører Bakke avslutningsvis.