Med fire generasjoner Mollestad på juletrehogst nedenfor Berseknollen – se bildeserie

Det nærmer seg jul. Et utall av juletrær er for lengst tent på Birkeland, Herefoss og Engesland. Men det er de som står utendørs og lyser i mørketida. Annerledes er det med de juletrærne som skal innendørs, i stuene i bygdas heimer.

Tellef Mollestad er for en veteran å regne når det gjelder å skaffe juletrær. Men han er langt fra aleine om det. Dette er fleire i familien hans med på.

Tidlig på formiddagen den andre lørdagen i advent møtte vi familien Mollestad i Svåberg ved Flakksvann. Det var tid for skautur og juletrehogst.

Ikke var det kommet snø om natta, sånn fleire værdamer og værmenn meldte. Ikke pøsregn heller. Så egentlig var litt yr heilt akseptabelt.

Det var et følge med stort aldersspenn som ble frakta opp i åsen nordvest for Berseknollen. De to minste, Maiken på halvannet år og Johannes på to og et halvt år, fikk sitte på sekshjulingen – trygt sammen med pappa Egil og pappa Svein, som er tvillinger. I front var det oldefar Osmund som tok oss like trygt oppover med den langt større gårdstraktoren.

Framme ved hogstfeltet fikk Tellef fort fyr på bålet, og koppene ble fylt med varmende kaffe.

Familien har nå hogd juletrær for salg sammenhengende i omkring 30 år. Den første tida var det Osmund som hogg, Og det var Tellefs søster Tone som solgte trærne. Etter hvert ble også June, datter til hans avdøde bror Adolf, med å selge.

Feltet vi sitter ved denne dagen ble planta i 2006. – Det var mi datter Lise som planta det på ei 4H-samling, og sammen med alle de andre som var med i klubben. Det husker jeg godt. Plantinga var hovedoppgava hennes i 4H det året. Og for den fikk hun plaketten, forteller Tellef.

Å tidlig bli satt i arbeid når man vokser opp på en gård, er helt normalt. Sånn har det vært i generasjoner. Og for ungene til Tellef har det ikke vært noe unntak. – De ble tidlig tatt med på å hogge juletrær, så jeg ble jo beskyldt for å drive med barnearbeid, ler han.

Sjøl var ikke Tellef så gamle karen da han ble tatt med på skauen.

Det er lett å se at oldefar Osmund syns det er gildt å sitte ved bålet denne desemberlørdagen sammen med en bukett av etterkommerne sine. Osmund er blitt 83 år, og han og kona Liv har nå en stor bukett med 12 oldebarn.

Oldefar Osmund har vært mye i skauen i sitt lange liv. Ofte hadde både han og faren, som også het Tellef, noen som hogg for seg. Men var det litt mindre drifter, så hogg og kjørte de gjerne sjøl tømmeret – de første tida med hest og slede. Og var der ei tyrifuru lett tilgjengelig, var det gjerne å fyre opp et bål.

Osmund forteller at også han starta tidlig med å selge juletrær. – Jeg måtte være en 15-16 år gammel første gang jeg solgte juletrær på Torvet i Kristiansand. Jeg mener det var i 1957, i den tida jeg gikk på landbruksskole i Søgne.

Unge Osmund solgte masse trær på Torvet i byen, og et år gikk det bokstavelig talt unna. – Sammen med min bror Kåre var jeg til byen en gang med et heilt lastebillass med 500 juletrær. Det var Emil Nesset som kjørte det med Commeren sin, den hadde ganske langt lasteplan og høye lemmer. Så kom det en anna juletreselger og spurte om han fikk kjøpe heile lasset av oss. Og det slo vi til på. Jeg tror vi fikk 800 kroner for heile lasset. Det var mye penger den gang, og vi slapp jo all jobben med salget av de, forteller Osmund.

– Jeg traff han karen som kjøpte de seinere. Han var ikke akkurat heilt fornøyd – han hadde ikke klart å selge så mange trær, sier Osmund med et lite smil.

Så er tida inne for å felle juletrea under Berseknollen i dette noe spesielle Herrens år 2020.

Og til det brukes det motorsager – ei sånn lagelig stor, og ei betydelig mindre for slektas nye generasjon. En skal tidlig krøkes.

Tellef har for lengst merka de trea han meiner er fine med røde bånd. – Kommer det aldri så lite snø, så er de umulig å finne. Så jeg er egentlig himla fornøyd med at det er så mildt, sier han.

Så var det det med hva som er et fint juletre – og hvem som meiner hva.

Litt borte i feltet har Osmund funnet et umerka tre, som han syns er fint. Det er rett, men uten veldig tett greinsetting. Tellef er tydelig uenig med far. – Det vil aldri bli solgt.

Vi prøver oss ytterst forsiktig frampå i diskusjonen som oppstår, og lurer på hva neste generasjon meiner?

Tvillingene Egil og Svein er samstemte. – Jeg er enig med bestefar.

Det blir med det. Diskusjonen er over.

– Et tett og fint juletre vokser omtrent en meter på fire år. Vokser de for fort blir de glisne med altfor stor avstand mellom greinene, og det er det få som vil ha. Problemet her i Birkenes er at boniteten er så god at trærne vokser for fort, forteller Tellef.

Det var sånn ganske nøyaktig 2000 år etter at Jesus skal ha blitt født i stallen i Betlehem, at Tellef overtok slektsgården på Mollestad. Han førte tradisjonen videre med å hogge juletrær. Og hans barn solgte de oppe ved Prix-parkeringa på Strøget. – Det var ungene som fikk pengene de solgte for, sier, Tellef.

De siste ti åra har Tellef solgt juletrærne sjøl. Det fleste fra egen skog. Men han kjøper og hogger også en del fra et felt Marius Myrvang har på Røynåsheia – og et felt med edelgran som Ommund Tveit har på Steinsland.

På Birkeland går det både i vanlig gran og edelgran.

Mange av Tellefs kjøpere kommer igjen år etter år, og noen er nye. – Noen ser ikke en gang på juletreet før de kjøper det. Det er som oftest menn som har fått ordre fra kona om å skaffe et. Andre kan komme og se på treet både to og tre ganger, før de den fjerde gangen klarer å bestemme seg om juletreet er verd hundrelappene, forteller han.

Det sies at skikken med juletre kom til Norge fra Tyskland så seint som på 1800-tallet. Det er den vanlige grana som dufter mest, noe mange syns er viktig. Mange julesanger har tekster knytta til juletreet – og gang rundt det. Mest kjent er kanskje «Du grønne glitrende tre». Og «O, jul med din glede», nedtegna og forma etter en svensk barnlek av prestefrua Gustava Kielland i Lyngdal midt på 1800-tallet.

Heime på Mollestad har det vært så som så med gang rundt juletreet, sier Tellef. – Det er heller dårlig med gode sangstemmer i familien vår.

Tellef opplever at den drøye uka som han står og selger juletrærne oppe på Birkeland er himla trivelige – ikke minst fordi han da treffer ekstra mange gilde folk. Det gir masse hyggelig prat!