Det er kanskje ukjent for mange, men også Birkeland har hatt sitt eget båtbyggeri. Det var Reidar Haugen som sammen med broren Håkon drev Birkeland Båtbyggeri øverst på Strøget fra 1946 til de la ned driften i 1959. Brødrene hadde begge dette som fulltidsjobb, bare av og til ispedd noe ekstra arbeid om sommeren.

Reidars sønn Magne har overtatt huset og viser Birkenesavisa rundt i det som engang huset et båtbyggeri med stor produksjon av sjekter, seilbåter, joller og prammer. En del arbeid er gjort siden den gang det var båtbyggeri her. Magne har blant annet støpt gulv og skiftet kledning. Men han fikk seg ikke til å hive de gamle tingene. Den gamle saga og arbeidsbenken står der fortsatt. Det samme gjelder gamle maler, tegninger og båtverktøy

Reidar som opprinnelig var fra Rykene gikk i lære hos Kroken Båtbyggeri. På Rykene var det båtbyggere i nesten annethvert hus og stor aktivitet. Som 24-åring startet Reidar opp Birkeland Båtbyggeri sammen med broren. Fra starten var det små prammer og åpne sjekter som ble produsert, men etter hvert gikk de over til vindskjerm- og hyttesjekter fra 19-23 fot. Senere ble det også bygget seilbåter som Grimstad- og Oslojoller, og den største båten var ei fiskesjekte på 26 fot. Brødrene gjorde alt fra bunnen og leverte båtene ferdig og med motor installert.

Det ble også passbåter på 16 fot for påhengsmotorer. En av disse ble solgt til en kunde i Amerika. Båten ble så godt mottatt at de ville ha 30 til, men det ble ikke mer eksport. De var bare to mann og båtbua var altfor lita til å sette i gang masseproduksjon. Det eneste minnet fra det eventyret er et gammelt bilde som skulle være en reklameplakat for bedriften, rettet mot det amerikanske markedet. Deres bror Halvdan bodde nemlig i USA, og tanken var at han kunne promotere båtene der. Noe storsalg til statene viste det seg fort at de ikke hadde kapasitet til.

De måtte slutte med trebåter når plastbåten gjorde sitt inntog. Deres bror Erling kjente godt Herbert Waarum som er kjent som plastbåtens far, og de så fort at plastbåten kom til å overta. Før inngangen til 60-tallet la de derfor ned driften. Den bakgrunnen var imidlertid god å ha med seg for videre jobb, og begge brødrene fikk jobb i treindustrien som vokste frem i bygda. – Min far begynte deretter på Uldal så BMT (Birkeland Møbel- og Trevarefabrikk) som senere ble Polaris kjøkken, sier Magne.

– Jeg husker selv ikke noe av tiden da det ble drevet båtbyggeri, men jeg har blitt fortalt at de lagde fire sjekter her hvert år pluss noen seilbåter og Grimstadjoller. Prammer lagde de også, og det var nærmest noe de satt sammen på en ledig ettermiddag. Det klarte ikke jeg. Det er imponerende hva de fikk til. Det gikk mye mer tid da jeg satt sammen denne prammen, forteller Magne, og viser frem sin egen hjemmebygde pram i båtbyggeriet.

– Det var jo litt uvanlig med båtbyggeri her. Men de drev bra, og leverte båter i området Arendal til Kristiansand. Jeg har sett noen av båtene på sjøene, men meg bekjent er det ikke noen igjen i disse dager. Ja, det er jo ikke så mange trebåter igjen i det hele tatt. Noen båter lagde de etter eksisterende tegninger, ellers tegnet de dem selv, ofte på tegninger i full størrelse, sier Magne og drar frem noen av de gamle tegningene han har hengende under taket.

På spørsmål om Magne er vokst opp med båtliv og saltvann i blodet må han trekke litt på det. – Nei, jeg har jo hatt noen båter, men når det gjaldt min far så eide han aldri en båt.

Jens Haugen, sønn av Håkon, er noe eldre enn fetter Magne og husker selv godt arbeidet i båtbyggeriet. – Jeg fikk jobbe litt der i ungdommen. Jeg ble god til å slå i klinker, og lærte meg også å bytte bord, forteller han. Han husker også tiden som vanskelig og stram økonomisk.

– Jeg har et minne om at ting ble bedre når de gikk over i andre jobber, forteller Jens.

(Svart/hvitt foto: utlånt av Magne Haugen)

Dagens eier er Magne Haugen.