Endelig er tida inne.
På Oggevatn bor det ei dame som funderer på så mangt. Skiftningene i naturen har en helt spesiell plass i hjertet til Birthe Lill Thorvaldsen. Hun deler noen av tankene sine med Birkenesavisas lesere.
Det er godt å få plantene ut av hus nå. De har blitt veldig store og de okkuperte etter hvert alle vinduer og det meste av utsikten i tillegg. Tomater med blomster og kart har fått røttene i ordentlig jord i drivhuset. Det har vært nødvendig å ha på varme om nettene der, men det er en stor glede å se hvordan de nå virkelig tar fatt på å produsere sine frukter. Røde tomater plukka når sola har varma dem opp, det er en av sommerens aller største smaksopplevelser. I salater, og på brødskiva, kokt som sauser, og hermetiserte for vinterbruk, det er virkelig en anvendelig avling å få.
Potetene er i jorda nå, og gulrøtter i mange stadier vokser eller skal spire om litt. De aller første jeg sådde har blitt flotte på bladverket, og ser ut som de kan ha fått en ordentlig rot under. Dorull-kjernene kan jeg ikke se lenger, så de har nok blitt til jord. Kjøleskapet er nesten tomt for gulrøtter fra butikken, så om noen dager blir det å teste disse som står i drivbenken min. Både salat og gulrøtter har vokst seg så høye at det ikke er mulig å legge på noe lokk om nettene lenger. Faren for frost er ikke over her, men de tåler en del nå som de har blitt vant til å være ute. I tillegg står de i sør for en stor busk som tar av litt for vær og vind.
Det meste har flytta ut nå, og når temperaturen faller fort på kvelden, kan det ofte bli en tur ut med lommelykt og få noen skjøre planter inn i hus, eller legge en fiberduk over noen små grønne som ikke er så glad i frost. Mange planter blir enda båret ut om morgenen og tatt inn på kvelden. De trenger å herdes litt før de skal ut i vær og vind, ellers vil de henge med hodet og mistrives lenger enn nødvendig. Begonia har ennå ikke vært heilt ute, siden de ikke tåler frost i det heile tatt. Det er drivhus med varme eller stua inne som gjelder, men det kan fuskes litt. Jeg har mange ganger samla alt jeg har av bøtter og kar, fiberduker og til og med pledd for å få lagt noe over ømtålige planter om ei kald natt brått skulle komme. Snu ei bøtte opp ned over dem, eller skaff til veie en slik fiberduk. Det er enkelt og greit, og så slipper ryggen bli vond på grunn av tunge løft.
Fiberduken bruker jeg mye til å dekke nysådde gulrøtter og løk, også. Ikke fordi det er så kaldt, men fordi trost og skjærer huserer rundt og leiter etter mark til ungene sine. De tar ikke hensyn til at det er små spirer som ikke tåler å bli klort opp av jorda. De sparker og bruker nebbet for å finne marken, og kan ødelegge mye småplanter. Jeg unner dem maten, men jeg vil ha min mat i fred også. Så derfor dekker jeg til, heilt til plantene har fått etablert seg skikkelig. Det blir varmere under duken også, men det er et stort minus at ugresset virkelig trives med beskytta forhold. Om tida strekker til, får man ta av og sjekke før den legges på igjen. Bedre med gulrøtter i ugresset enn ingen gulrøtter i det heile tatt, synes jeg. Målet mitt er å produsere mest mulig av det jeg trenger selv, og da blir prioriteringen akkurat slik.
Gro mat, det burde vi alle gjøre som har mulighet til det. Stor eller liten skala, det er uansett et bidrag til den norske selvforsyninga. Det er noe mange kan gjøre for seg selv og så lærer man litt etter litt hvordan det er best å få det til der man bor. Det er gøy, og det smaker godt.
