Det er første mandag i siste vintermåned og her venter jeg på den snøen som er meldt, og håper den heller drukner i Skagerrak enn å komme her og forstyrre.
På Oggevatn bor det ei dame som funderer på så mangt. Skiftningene i naturen har en helt spesiell plass i hjertet til Birthe Lill Thorvaldsen. Hun deler noen av tankene sine med Birkenesavisas lesere.
Det er bare mye ekstra bry når alt blir hvitt og uframkommelig. Dessuten er det ofte strømbrudd og ikke noe vann i kranene hår det blir vind og snø. Forholdsregler er tatt, mer ved inne og vann i dunker på kjøkkenet. Varmt vann i termos og mat tatt opp av fryseren. Det er gammel lærdom, fra alle de andre gangene når det ble mørkt og alt det vi er vant til slutter å virke. Ikke åpne frysen er første bud, så derfor ordne det nå på forhånd. Dessuten er det en sterk følelse av at strømmen mangler oftest når jeg ikke har gjort mine forberedelser. Så kanskje været bare blir en liten smak av snø og vind nå, uten noen problemer å klare av med. Det er lov å håpe.
Uansett er det planter og frø det gjelder stadig oftere nå. De første mikrogrønt-spirene kommer seg for hver dag. De har flytta ut av varmen på badet og står lyst og kaldt, og om få dager er det klart for årets første friske grønne føde. Veldig lite sol gjør dem lange i stilkene, men det betyr lite når planen er tilskudd til kosten.
De andre, tomater, paprika og chili kom i jord i går og trenger varmen på badet for å spire og komme i gang. Siden kan de flyttes på, og noe ekstra lys kan være nødvendig. Forholdet mellom lys og varme avgjør hvordan de blir til slutt. Disse tåler ikke godt når det blir mindre enn ti grader, og på fire plussgrader begynner det å bli skader på dem. Alle planter må ha mye lys for å trives, det er jo de som er eksperter på å omsette lys og varme fra sola til noe alle vi andre skapninger kan leve av. Livsgrunnlaget vårt er alt det grønne, samme hvordan vi snur på saken.
Nå har det da begynt å snø, og gradestokken har krøpet over null. Erfaring sier at det kommer mest når den er på plussgrader. I morgen er nok verden som et vakkert julekort, og alle de som liker ski og slikt, blir ganske fornøyd med tilstanden. Siden det er lite å gjøre med det, fortsetter jeg med forberedelsene til vår og koser meg med det. Og fortsetter å strikke tykke stilongs sånn at jeg kan ut og måke snø. Det får bli noe ferdigkjøpt ull til arbeidet med den er gjort. Det var et ganske stort vinter-prosjekt jeg tok fatt i der, men den kommer til å holde meg varm når det trengs. De neste dagene blir nok ut å få unna så jeg kommer til fjøset og får henta ved, og så varme seg ved vedovnen og strikke for livet. Det blir nesten som å være i hi som bjørnen.
Frøposene venter, og jeg har jord i sekker, og fortsetter å så. Våren kommer, og det blir mer dagslys for hver dag som går. Til og med snøen er positiv på den måten, for det blir atskillig lysere når den ligger der. Men det er nok med litt for å oppnå det.
Uansett, det spirer og gror i vinduene, og mer skal det bli. Jeg holder varmen oppe og har ved, det er bare et spørsmål om planlegging og være forberedt. Det er bare noen dager siden strømmen var borte et par timer, det jeg tenkte først var at det ble så velsigna stille. Heilt nydelig stille, heilt til den kom tilbake og alle disse moderne innretningene som er i et hus begynte å surre og gå igjen. Det er da man legger merke til det, at det er lyd i alt. Vi har blitt så vant til det at vi ikke legger merke til det, lenger. Stillhet er godt!
