Tida flyr, og sommeren er bestandig mye for kort.
På Oggevatn bor det ei dame som funderer på så mangt. Skiftningene i naturen har en helt spesiell plass i hjertet til Birthe Lill Thorvaldsen. Hun deler noen av tankene sine med Birkenesavisas lesere.
Blomster og grønnsaker vokser, og det gjør ugresset også. Faktisk vokser ugresset mange ganger så fort som resten, og det gjorde det jammen denne her sommeren! Men nå er det ordna opp i det, og jeg ønsker meg mer å dekke over jorda mi med. Det er vanskelig å samle sammen nok til jorddekking overalt hvor noe skal gro som kan gi meg mat på bordet. Jeg regner med det blir flere runder med å samle dødt gress i heia når høsten kommer for alvor.
Det har vært mye som har gjort ugang i hagen her. Heile hærer av larver spiste ripsbusker og stikkelsbærbusker fullstendig fri for blad. Så der står de nå med bær som skal bli til saft og bare blader i enden av greinene. Solbærene gikk fri, det likte de ikke, de små grønne uhyrene. Men der er det ikke særlig mye bær å finne. Jeg har omtrent aldri sett så mange kål med hullete blad, heller, og mistenker kålmøll som jeg har lest har invadert landet i år. Jeg vil ikke ha noe sprøyting av den maten jeg skal spise, så jeg måtte bare tenke at javel, da blir det ikke mye kål på meg denne her vinteren. Men nå er det heile over, og plantene tar seg opp igjen, og fårikålen er redda håper jeg. Det er ikke så mye å gjøre for å slippe unna den møllen, hverken grønnsåpe eller fiberduk hjelper i følge andre som dyrker maten sin selv. Det går over, og om høsten blir litt fin er det lenge til det slutter å gro.
Så derfor lagde jeg nye såbed og sådde rikelig med salat og nepe, reddiker og sommergulrot. Det siste der har jeg aldri forsøkt før i begynnelsen av august, så det blir spennende å se om de klarer å lage røtter før frosten kommer. Nepene var først oppe, de brukte bare noen dager. Så nydelig å se, små grønne blad i ei rekke som ikke var altfor rett, men det bryr ikke nepene seg om. De fikk regnet som pøsa ned og satte igang med godt mot. Reddikene gjorde også det, og de bruker bare en måneds tid på å produsere delikate røde og sprø røtter som kan brukes overalt i mat . Salat, wok, på brødskiva..
Jeg har gått og sett på det som skjer i naturen også denne sommeren, og begynt å virkelig lure på om sommeren i fjor med tørken er heilt over. Det er som det ennå ikke fungerer heilt optimalt nede i jorda. Som om den ikke har klart å ta til seg vann nok ennå til å være som den skal. Det kryr av trær som mister blad på grunn av soppangrep tror jeg det må være. Jeg vet ikke, men bladene blir brune og dør, og det drysser stadig ned noen av trærne. Det er bare august, og kan være lenge til det blir kaldt ennå, så det burde være grønne blad og ennå litt vekst.
