Jeg skulle sikkert hatt et bilde av et fint bål, ettersom det er sankthans, men det er så utrolig mange fine blomster å ta bilder av nå.
På Oggevatn bor det ei dame som funderer på så mangt. Skiftningene i naturen har en helt spesiell plass i hjertet til Birthe Lill Thorvaldsen. Hun deler noen av tankene sine med Birkenesavisas lesere.
Alt har vokst seg i gang for alvor, og fugleungene er allerede ute og flyr. Det er slutten av første sommermåned og nå skal alt bare vokse. Alt har kommet i jorda, og spirt og begynt. Dette året har det jammen fått nok vann til at det burde bli en brukbar avling å få i hus. Sesongen er ikke over, ingen vet hvordan resten av den blir. Men det lover godt nå.
Så mens poteter og gulrøtter gror, tenkte jeg å muligens få tid til noen gode turer i dette utrolig vakre området jeg bor i. Det er sommerens mål, bortsett fra å få nok poteter til heile vinteren, og gulrøtter likeså. Men nå gror de heilt selv, og jeg må nok ut av min egen hage litt. Det er ikke så lett, for det er alltid noe som kunne vært luket bort eller noen visne blomster å fjerne eller noe som trenger en skvett vann. Gjøre noe heile tida, slik er det å være i hagen, og det er bra å holde kroppen i gang. Men, når jeg tar en pause her på trappa, da sitter jeg og ser hva neste oppgave er. Det er ikke noe i veien med det, men når nesa alltid peker mot jorda, og jeg er høyest på midten, så begynner jeg å undres på hvordan jeg ser ut når jeg blir virkelig gammel. Det var sikkert slik det utrykket, -en gammel krok-, ble til. Jeg husker noen sånne fra den heia jeg vokste opp på. Det så ut som de hadde bøyd seg så lenge at kroppen blei slik.
Så derfor kan det tenkes at jeg burde ta noen turer rundt i sommer. Det er så mange nydelig tjern og slake heier å gå på her. Terrenget er så mykt i kantene og i år er det så utrolig grønt og fint alle steder. Ogge er like vakkert enten det er sol eller regn, og det blåner over heiene innover mot Engesland. Jeg stopper ofte i Vassbotn-området og gjør mitt beste for å fange en stemning i utsikten innover. Det er vanskelig, for bildene yter det ikke full rettferdighet. Det blir aldri like pent som det er i virkeligheten. Kan være det er en dårlig fotograf, men det ikke viljen det er noe i veien med, det er sikkert!
Nå er årets korteste natt over, og det går mot mørkere tider igjen. Det høres ganske deprimerende ut, men det beste av sommeren kommer nå, det er god trøst. Det er lyst om kveldene og varmegrader heile tida. Ikke alltid like mange plussgrader, men det er i alle fall på den beste sida av nullen på termometeret. Man får være takknemlig for det og håpe det kommer mer sol etter hvert. Det er sikkert noen som liker å ut og bade, også. Det begriper ikke jeg, for dusjen har varmt og godt vann, og der er det verken vannliljer, siv eller frosk. Jeg liker best å se på vannet utendørs, eller høre på det i en eller annen bekk.
Målet er altså å rusle litt rundt mellom onnene i sommer. Se fisken som hopper og vannløperne i pyttene. Eller gå opp på toppen og få litt oversikt over terrenget. Det tenker jeg hadde vært fint, og snart er det sikkert noe blåbær å finne. Det har jeg alltid tid til. Blåbær er godt og sunt, men arbeids-stillinga er jo mer eller mindre den samme, som det andre jeg holder på med. Det er nok best å gå litt tur nå. Rette ryggen litt, og huske fotoapparatet!
