Terapipensel

Anne Synnøve Grosås maler seg i bedre humør.

– Jeg er ikke en person som sitter å venter på problemer, og for meg virker malinga som en terapi. Enten jeg er glad eller trist, kan jeg male meg opp i humør, sier Anne Synnøve Grosås, og legger til:

– Det er jo ikke alltid man har noen å prate med, og da er det greit å gi utrykk for følelsene gjennom penselen på lerretet.

Hun begynte i Birkenes og Lillesand malerklubb rundt årtusenskiftet, men hadde malt en del på egen hånd før det. Nå er hun aktuell som kvinnen bak månedens utstilling på biblioteket på Birkeland. Grosås begynte å male etter en dramatisk hendelse.

– Jeg begynte å male fordi jeg fikk et hjerneslag. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg begynte, men det kan jo være hjernen ble endret. Det var ingenting som tilsa at jeg skulle begynne å male, sier hun.

Mye følelser

En del av bildene som nå står utstilt ble malt umiddelbart etter at bestevennen hennes døde. Så la hun penselen på hylla nesten ett års tid. Det første bildet hun malte etter pausen står også utstilt, og siden har hun kommet på gli igjen. Grosås maler ofte på store lerret, og føler seg ofte fram på lerretet med hendene før hun tilfører farge.

– Stort sett begynner jeg med å blande et par farger før jeg jobber meg framover. Jeg må gjøre mitt eget, og sliter med å male på kommando på kurs og lignende. Det nytter ikke å male noe som står foran meg, sier Grosås.

Drømmer stort

– Hvorfor maler du?

– Har jeg noen grunn? Nei, jeg trenger det selv. Jeg har solgt noen bilder, for det er jo alltid noen som går ut, men det er også bilder jeg ikke har lyst til å selge, sier hun.

– Er det vanskelig å velge ut bilder til en slik utstilling?

– Ja, det er vanskelig, for jeg har mye forskjellig. Jeg har drømt om en utstilling med 70 av bildene mine, men det blir vanskelig. Ting forsvinner jo bort, og jeg kan jo ikke bare male for å male, sier Grosås.