Varmere dager, og dager med snø, det er vel typisk for denne måneden.
Heldigvis var snøen borte igjen ganske fort. Vekslinga i været er ei utfordring både for planter og for meg. Jeg tror ikke det har vært et år jeg har venta så fryktelig utålmodig før. Men jeg hører på fuglene at vi er der, uansett. Sangen og intensiteten øker kraftig.
I dag var det fint ute, men en kald vind. Vårlufta er ikke heilt lett å kle seg for, og jeg kjenner at varm te med honning er rett i komminga. Forkjølelsen lurer på meg. Det var sikkert verdt det, for jeg kjenner at jeg ikke ville bytta bort dagens opplevelser, uansett. Rødstrupen som holder seg like i nærheten når jeg holder på med noe ute, var der og inspiserte alt jeg gjorde når jeg bare flytta meg litt unna en stund. Det er koselig, den har holdt på slik i årevis. Er det noe nytt som har skjedd, er den der for å sjekke det. Prøvesitter alle nye gjerdestaur etter tur. Jeg liker den lille nysgjerrige fuglen.
Det opplevdes litt annerledes med den frosken som plutselig satt der i blomsterbedet da jeg ruska rundt der for å få bort gamle visne ting. Jeg er ikke så glad for nærkontakt med dem, så jeg rygga ganske kjapt bakover. Froskene pleier jo å hoppe unna så fort de kan, men denne snudde seg og hoppa mot meg. Angrep er det beste forsvar tenkte den nok. Og det var det, for det bedet tror jeg at jeg rydder en annen dag.
Sommerfugl så jeg også, en fin sitron-gul en. Jeg blir så imponert over slike små skapninger. Det blåste kraftig, og likevel flagra den rundt og så ut som den hadde full kontroll. Med tynne store vinger og en lett liten kropp skulle en trodd den hadde blåst avsted, som en båt med segl. Jeg sender den en vennlig tanke her jeg sitter i varmen inne i hus, og gradestokken viser færre og færre plussgrader utover kvelden.
En snill sønn har spikra tak til drivbenken, og jeg har fått hestemøkk fra naboen, så nå spirer det salat der, endelig. Jeg så det begynte å skje noe for et par dager siden. Nå er det bittesmå spirer der. Det vokser veldig seint når det er såpass kaldt, men plantene blir sterke.
Resten av dagen går med til å vanne alt som er inne. Det er omtrent ikke mulig å følge opp vannbehovet når de står i varme rom og sola skinner så mye som i dag. Jeg trøster meg med at det er bedre at de vokser og bruker mye vann. Jeg må opp og ned trapper med kanner med vann, og får skikkelig trim før jeg er ferdig. Slipper å betale for den trimmen, jeg. Og så kjennes det meningsfullt å stelle med disse plantene som skal bli mat eller gi blomster og farger til sommeren som kommer. Jeg har nok trim, og skulle det bli noe tid til overs er det fint å gå seg en tur ut i heia. Det er så uendelig mye å se på der. Så mange vakre nyanser av de samme fargene som går igjen heile tida, brunt,grått,grønt, og litt hvitt på bjørkene. Det er en del snø-klatter også, men jeg later som jeg ikke ser dem, for det er vår nå.
Vinteren kommer til å bli heilt borte, og våren er nydelig, og det handler bare om å holde ut til man kan gå barbeint igjen. I mellomtida får vårsola lyst opp både ute og inne og vist fram at det er ting som burde ryddes eller tørkes støv av. Sukk.
