Hun sier hun ikke er særlig kunstnerisk, men motivene dukker opp når hun ser dem.
– Jeg er ikke særlig kunstnerisk, men jeg maler det jeg ser. Det er en måte å utfolde seg på uavhengig av helsetilstand, sier Else Aarli til Birkenesavisa.
Hun står bak månedens bilde i utstillinga til Birkeland og Lillesand malerklubb på biblioteket på Birkeland. Månedens tema er sjø, og Aarli har malt et bilde hvor sjøsprøyten omtrent står ut gjennom vinduet og treffer fotgjengerne på Strøget.
– Jeg liker sjøen og det handler vel om barndomsminner. Jeg har en onkel her på Birkeland som ofte tok meg med ut på sjøen når jeg var liten. Han hadde ei fiskeskøyte, og minnene derfra gjør at jeg har lyst til å male sjøen, sier hun.
MALER: Else Aarli står bak månedens bilde i utstillinga til Birkeland og Lillesand malerklubb.
Vanskelig forklaring
Hva annet hun like å male er ikke lett å forklare. Aarli kan i alle fall ikke male på bestilling, og hun kan etter eget utsagn heller ikke male noe hun ikke vil.
– Jeg kan egentlig ikke si hva jeg maler, for det vet jeg ikke før jeg ser det. Jeg er ikke i stand til å bestemme meg for å male noe spesielt, for jeg må ha et ønske om det. Det er en lystfølelse som dukker opp, sier Aarli og legger til:
– Det kan egentlig ikke forklares med ord, men det er som om denne følelsen faller ned fra himmelen. Derfor takker jeg ofte nei når folk spør om jeg kan male et eller annet.
Masse farger
Havet og bølgene kan hun gjerne male, og hun følger en oppskrift som ikke krever alt for stram regi.
– Nei, for å male gode bølger og et realistisk hav, hiver jeg en masse farger i bildet og så kommer det av seg selv når jeg jobber med det. Sjøen er jo som regel aldri blå. Den er ofte grå, den kan være sort og hvit, og til og med lilla, sier hun.
For henne blir fargene i bildet viktigere enn formene. Maleøvelsen gir henne ro og gleder. Det er en hobby som gir henne mye i livet.
Glemmer det vonde
– Når en blir eldre så merker man alderen på kroppen, og da er det jo greit at man kan ta malerkosten fatt og glemme det vonde av og til, sier Aarli.
Hun begynte å male som voksen, og det var en lokalavis den du nå leser som gjorde utslaget. Hun så en malerklubb skulle starte opp i Froland, og lot seg friste.
– Deretter har det vel ballet på seg. Nå maler jeg i perioder, og det kan gå veldig lenge mellom hver gang, men plutselig melder lysten seg, sier hun.
