Stor interesse for radiosender

Åbål grendehus var fylt til randen da Birkenes historielag presenterte boka «Senderen Haakon».

Boka omhandler Henry Aamo og Trygve Røynås – og deres mange gode hjelpere som drev illegal virksomhet i Birkenes og omegn under krigen. Haakon var en radiosender som ble flyttet rundt på Sørlandet og brukt til å holde kontakt med London. Når alt gikk som det skulle var senderen operativ tre ganger i døgnet, og det gikk kodede meldinger til – og fra.

Krig – noe filleskap

Jenny Røynås, enke etter hovedpersonen Trygve som døde i 2012 er også tilstede og synlig rørt over at han blir minnet på denne måten.

– Takk til alle som har vært med å gjøre denne jobben, både med boka, filmen og arrangementet i kveld. Krig er noe filleskap, og jeg håper filmen kan brukes så folk kan forstå det, sier Jenny.

Jenny og Trygve gifta seg i 1949 og fikk 63 gode år og fire barn sammen.

– Snakka han mye om krigen og opplevelsene?

– Han fortalte jo litt til meg, men ikke så mye til andre. Jeg tror de som er med på dette hadde en slags selvpålagt taushetsplikt. Men i 2004 ble den visst opphevet og da fortalte han det som så har blitt både bok og film, sier Jenny.

Filmen som nå er på 30 minutter tar utgangspunkt i et fire timers videopptak som ble gjort av Frode Dalsøren fra Arendal i 2004. Der tar Trygve Røynås oss med til forskjellige steder hvor senderen var skjult, og forteller historien med sine egne ord. Men han bruker ikke store ord om de farene som de utsatte seg for.

– De hadde det nok verre enn det som fremgår av filmen. De levde i stadig angst for å bli tatt, og hvis de skulle bli tatt skulle den siste kula i revolveren spares til dem selv. Han sa selv at det var som å leve på et skip som kunne synke hvert øyeblikk.

– Var han preget av dette resten av livet?

– Krigen satte sine spor i Trygve og det ble adskillige søvnløse netter når opplevelsene kom tilbake i drømmer eller minner, forteller Jenny.

Forsto ikke rekkevidden

Trygve og Jennys datter, Signe og barnebarn Andreas er også tilstede for nok en gang å få nærkontakt med Trygves krigsopplevelser.

– Han fortalte jo litt, og tok oss også med til noen av de stedene de hadde hatt som base for sendingene, men vi forsto jo ikke alvoret, hvilket press de levde under og hvilket strev det egentlig var, sier Signe.

Og selv ikke filmen klarer å formidle hvilket press de levde under og hvor strevsomt det var. Mye av kurervirksomheten hadde utgangspunktet i jernbanefolk og stasjonen på Grovane. De daglige turene dit, uten dagens veisystem kunne være krevende nok i solskinn og fint vær. En forstår at det var et slit når tunge batterier skulle lades, og senderen stadig skulle flyttes.

Ikke bare lokalt

Rolf Knudsen – krigshistorieinteressert kristiansander er også tilstede.

– Hvorfor interesserer en kristiansander seg for lokal krigshistorie?

– Historien om «Senderen Haakon» er ikke så lokal som en kan tro. Den var en vesentlig del av motstandsarbeidet på Sørlandet, og jeg har blant annet vært på Jentetjønn hvor senderen var lokalisert en periode. Hytta som de bygde der er dessuten bygd opp igjen på Fylkesmuseet i Kristiansand, sier Rolf Knudsen.

– En stor takk til de som har stått for dette arbeidet. Det er fryktelig mye arbeid, men også mye spennende, sier leder i historielaget Edvard Lauen når han takker de som har stått i spissen for å få realisert boka.

– Dere fortjener egentlig mere enn blomster, men må nok ta til ta til takke med det og stor applaus fra de fremmøtte, avslutter Lauen.