Tuva Senum Lie begynte på kulturskolen på Birkeland som syvåring. Onsdag holder 20-åringen slippkonsert for sin første singel.
– Det er veldig spennende, og veldig rart å følge med på prosessen fra opptak på mobilen til sangen er spilt av band og produsert i studio, sier Tuva Senum Lie fra Grantunvegen på Birkeland.
Fredag 2. februar slipper hun sin første singel «Stein i skoen» på strømmetjenestene Spotify, Tidal og Itunes. Onsdag holder hun slippkonsert med fullt band på Verkstedet Bar på Grünerløkka i Oslo. Der vil publikum få stifte nærmere bekjentskap med 12 av birkelandsjentas egne komposisjoner.
– Den handler om å føle seg tynga av noen, noen som har holdt deg tilbake. En søt liten passiv-aggressiv låt der jeg har fått utløp for litt aggresjon, sier Lie i en pressemelding.
Starta med fiolin
Hun starta sin musikalske løpebane som fiolinelev hos Trygve Johan Simonsen i kulturskolen for Lillesand og Birkenes.
Da kulturskolen starta barnesanggruppa Krusedull, var Lie blant de første som fikk sjansen til å lære bånsuller og stev av landskappleik- og spelemannsprisvinner Gunnhild Tømmerås.
Hun er nå er inne i sitt første av tre år på et bachelorstudium i utøvende rytmisk musikk ved Høyskolen i Staffeldts gate i Oslo. Her går hun i fotsporene til flere birkenesinger som har gjort musikken til mer enn en hobby.
God tradisjon
Både Åsmund Bernhard Knutson og Thea Stapnes har studert ved høyskolen. Knutson er blitt kjent som kapellmester for husbandet i flere TV2-produksjoner, blant annet «The Voice». Thea har skapt seg et navn som popartist med egenskrevne låter, mens stadig flere får opp øynene for broren Stians band Mir.
– Hvordan starta du å skrive låter?
– Jeg bare bestemte meg for at jeg hadde lyst til det. Jeg så opp til andre som fikk til å skrive låter, og så hadde jeg lyst til å gjøre det selv, sier Lie i pressemeldinga.
Synes det er gøy
Hun begynte på videregående med å legge akkorder og melodier til dikt av Halldis Moren Vesas. Etter hvert begynte hun å skrive egne tekster, først på engelsk. Hun fortsatte å skrive helt til hun følte hun hadde noe hun kunne vise fram. Etter en stund gikk hun over til å skrive bare på norsk.
– Jeg har alltid likt å skrive, og så føler jeg at jeg har mer overskudd på norsk, jeg har mer kunnskap om det språket, og kan leke mer med språket, sier hun, og avslutter:
– Jeg holder på med det fordi jeg synes det er gøy og fordi det gir meg noe. Jeg blir jo glad hvis folk liker det jeg gjør også, men jeg skal ikke bli superstjerne, eller noe sånt.
