I fjor malte hun det grønne skiftet, i år preges bildene av vrimmel.
– Vi lever i en tid med mye vrimmel, og med usikkerhet om hvor framtida fører oss hen. Vi er usikre på hvor vi er, og vi vet ikke hvor vi skal. Hvordan skal vi bruke vår stemme i verden, spør Kari Hagen Unander.
Hun stopper utenfor Birkenesavisa på vei til Lillesand. I den hvite varebilen har hun store og små malerier, som skal rammes inn og stilles ut under Lillesandsdagene. I fjor var utstillinga preget av det grønne skiftet, og hadde farge deretter. I år har kunstneren latt virkelighetens mørke side påvirke tankene.
– Rett foran øynene våre skjer tragedier etter tragedier. Bare tenk på brannblokka i London. Tenk at de bygger så høye bygg at mennesker ikke lar seg redde. Man må jo forskjønne denne verdenen, men samtidig være klar over hvor forferdelig det har blitt, sier hun.
Når hun åpner dørene til varerommet i bilen glir solstrålene forsiktig over hennes ferske produksjon. Det er ømme bilder av nakne kropper, og viltre bilder av planter i blomst.
– I gamle dager var det en fattigdom blant folk, nå er det en offentlig fattigdom og en personifisert rikdom. Før bygget vi fine gamlehjem, nå har vi ikke råd til vann i svømmebassengene. Norge hadde en svimlende utenlandsgjeld på 60- og 70-tallet, og nå har vi et svært fond. Likevel kan ikke dette vare, og vi må bli mer edruelige og kan ikke forbruke mer enn vi klarer å håndtere, sier kunstneren og konkluderer:
– Det ligger mye verdier i søppelbergene. Edruelighet i forbruket må på plass.
Det er ikke bare med penselen Unander er dyktig, hun klarer også å sette ord på det. Mange ord. Men dersom du gjennom disse ordene tror det ligger et skjult politisk budskap i malestrøkene, tar du visst feil.
– Nei, det er ikke så mye politikk i bildene, men de er ville og uvørne. Mange er stygge, men du kan også finne noe fint i de. Jeg maler det jeg har i meg, og bildene viser godt at det er temperatur og engasjement, sier hun.
Dessuten er det mye kvinner.
– Ja, det er mye kvinner. De er jo kulturbærerne. Mannen har jo sin måte å leve på, de er jegere og må ha utfordringer, men de har blitt ømmere og dyktigere med årene. Når man ser hvordan de verner om barna har vi mye å lære, avslutter hun.
Kunstverkene til Kari Hagen Unander kan du ser i Kulturporten i Østregate 10 i Lillesand under festivaldagene.
