Tone har feiret jul i 17 ulike land

Tone Uldal fra Birkeland har opplevd mer enn de fleste. Etter «utenriksfart» i flere år har hun feiret jul på mange steder, og opplevd kultur, mat og religioner på nært hold. Diplomøkonomen jobber nå som HR-Rådgiver i Utenriksdepartementet. Hun har bodd i jordhytter og fått servert zebra som hovedrett julaften.

Vi har bedt 55-åringen om å fortelle litt om årene ute i den store verden, og om de ulike juletradisjonene.

Torsdag før jul satte hun seg nok en gang på flyet fra Gardemoen, for å besøke sin søster Åse. Sammen med sin far Kolbjørn Uldal skal julen feires i Luanda, Angola.

– Jeg jobber nå i Utenriksdepartementet i Oslo, noe jeg har gjort siden 2022. Før det jobbet jeg 13 år med administrative og konsulære oppgaver ved norske utenriksstasjoner i Sudan, Malaysia, Libanon og Sør-Sudan.

– Og enda lengre tilbake i tid bodde jeg i Kenya og jobbet med økonomi i bistandsorganisasjoner og hadde også en meget kort karriere som tysklærer, kan Tone fortelle.

– Når flytta du fra Birkeland og hvor gikk reisen?

– Etter at jeg reiste til Kenya i 1997 har jeg ikke flyttet tilbake til Birkeland. Før det flyttet jeg litt fram og tilbake, og første gang var på internatskole på Drottningborg. Deretter bodde jeg en periode i Porsgrunn, litt senere California og en periode i Hamburg.

– Hvor mange land har du jobbet i, og hva bestod oppgavene dine i?

– Jeg har vært bosatt i seks, land og mesteparten av tiden arbeidet i en bistandsorganisasjon, og på forskjellige norske ambassader.

– Hvor dro du første gang, og hvordan utviklet reisen seg videre i utenrikstjenesten?

– Jeg reiste til Nairobi og jobbet med økonomi i en bistandsorganisasjon på første reise. Dette var veldig spennende tid, og jobben førte meg videre til Uganda og Sør-Sudan.

Der fikk jeg se på nært hold hvor tøff hverdagen var for veldig mange. Både på grunn av alt som manglet, og fordi organisasjonen jeg jobbet for hadde mange vann-, skole- og helseprosjekter som vi jobbet med. Veldige mange mennesker strever i det som var og er enkle forhold i Sør-Sudan. Der husker jeg godt at vi overnattet i jordhytter, kan rådgiveren fra Birkeland fortelle.

Tone har opplevd mange ulike tradisjoner og kulturer som er forskjellig verden rundt. Også julehøytiden kan fortone seg langt fra hvordan vi feirer jul her hjemme i Norge. Tone har tilvendt seg dette og har lagt noen rutiner. Hun tar også med seg noen av våre tradisjoner, og får en god blanding, med ulike skikker.

– Jeg er veldig glad i å feire jul i utlandet. Med familien som ofte har vært på tre forskjellig kontinent, har julen blitt en tid da vi forsøker å treffes.

– Julaften er et av høydepunktene i norsk juletradisjon, men de fleste andre steder i verden finner den tradisjonelle julefeiringen sted 1. juledag.

– I Khartoum i Sudan, var det vel ingen ting som tydet på at det var jul når jeg var der, men julaften feiret jeg med venner og vi spiste importert ribbe minnes jeg. Ribbe var naturlig nok ikke å få tak i i et land med nærmere 75 prosent muslimer.

– Den norske julefeiringen tar vi i Uldal-familien med oss overalt når vi feirer julaften.

– På slutten av 90-tallet var det ikke så mye julestemning i Kenya, husker jeg. Vi pyntet en plante eller noe grønt med litt glitter i, for å få litt julestemning.

– Et av høydepunktene den gang, var når mine foreldre kom på besøk og hadde med seg en isboks med hjemmelaget julekaker fra Nell Edith (Svaland), og tegneserier som Andreas (Vollan) hadde kjøpt på gjenbruken.

– Med årene har vi blitt mer tradisjonelle, og når jeg fikk nevøer og ei niese så er det blitt viktigere å ha julaften i sammen, og den feires ikke lenger på hotell, som vi gjorde før. Romjulen benyttes ofte til reiser og jeg tror jeg har hatt juleferie i 17 land. Det er heller ikke i alle land hvor jul er en stor høytid.

– Julemenyen har variert etter hva som er tilgjengelig. Zebra er nok det mest eksotiske julemiddagen som familien Uldal har spist i løpet av disse årene. Vi følger norske tradisjoner så langt det lar seg gjøre.

– I Malaysia hadde de den beste ribben vi har spist, som vi fikk kjøpt på det lokale markedet. Da jeg feiret jul i Khartoum hadde jeg med litt ribbe i kofferten. Ellers var det mye kinesisk mat og noe som heter dimsum. Denne har innslag er forskjellige kombinasjoner av surt og søtt, kjøtt, grønnsaker, sjømat og frukt, gjerne servert i små kurver, dampet eller fritert.

– Første gang i Indonesia var jeg backpacker. Der gledet vi oss veldig til julemiddagen, husker jeg. På menyen var det kangkun, som vi trodde var kalkun på lokalspråket. Men det skulle vise seg å være en type spinat, forteller Tone.

– Det jeg liker med jul i utlandet, er at det er alltid plass til en ekstra. Det er ikke alltid vi vet hvor mange vi blir, men det har alltid vært hyggelig uansett hvor man er, og hvem man er sammen med.

– Julaften har ofte vært med venner, bekjente og familie. Også i utlandet er det julaften som er den viktigste for oss norske. Maten alle gleder seg til, og kanskje litt pakker også. Siden det er nordmenn som feirer jul den 24., har vi hatt norske tradisjoner den kvelden og julemenyen er så lik norsk som vi får til, når vi kan.

– Men det er jo store forskjeller i mattradisjon, og også måten vi spiser på. Her hjemme bruker vi bestikk til middagen, mens fingrene er vanlig i mange andre kulturer, der spisepinner brukes mye i Østen.

– I Ethiopia spiste vi tradisjonell mat med fingrene, og vi spiste alle fra samme fatet. Da vi var i Østen måtte vi forsøke å spise med pinner på kinesiske restauranter eller med fingrene, når maten ble servert på bananblad.

– I Malaysia var det mange som feiret jul uavhengig av religion, mens i Sudan var det nesten ingen som feiret fordi befolkningen i hovedsak er muslimsk.

– Har også vært så heldig å få mye besøk av venner, familie og naboer under oppholdet, men ikke nødvendigvis i julen. Må spesielt nevne Inger Lise (Mollestad) og Rita (Birkeland) som alltid kommer på besøk. Veldig flott å dele slike opplevelser med venner og familie.

Tone har reist, jobbet og opplevd langt mer enn en gjennomsnittlig nordmann. Noen steder har satt seg mer på minnet enn andre, for den bereiste birkenesingen.

– Det er så mange inntrykk og forskjellige inntrykk man får fra de ulike stedene, etter alle disse årene i utlandet. Det er så vanskelig å rangere alle disse landene. Men jeg må innrømme at jeg har et stort hjerte for Sudan og Sør-Sudan.

– Når det gjelder julehøytider eller julereiser, så var jeg mektig imponert over Oman og at det var mulig med wild camping der.

– Vi hadde med telt og fant en fin strand å campe på i Oman, en unik opplevelse. I Rwanda var det sterkt å gå på museum fra krigen. Der opplevde vi også å gå i skogen blant gorillaer og andre dyr. Minnerikt.

– Flere steder hvor jeg har vært er det, eller har det vært krig, og jeg er så takknemlig for at jeg er født i Norge og oppvokst i fredstid, forteller Tone.

– Til slutt Tone, hvor skal julen feires og med hvem?

– I år som i fjor reiser jeg sammen med pappa til Luanda i Angola. Der skal vi feire jul sammen med Åse, min søster og familien hennes. Med i kofferten har vi pakker, norsk pinnekjøtt og Nora jordbærsyltetøy. Vi gleder oss til å treffe familien igjen, og feire norsk julaften i Luanda, avslutter den bereiste borkisen.

Tone ønsker alle lesere av BA en fredelig jul!