Samles om treskjæring

Odd Håkedal, Dag Olav Strømman Håkedal, Marita Sandstad, Ole Johnny Mosfjell, Lars Aasbø, Bodil Kortner, Audun Flakk og Karianne Harrendran. Hva har disse birkenesingene til felles. Jo, de verner alle godt om torsdagen. Da samles de nemlig alle sammen til treskjæringskurs på Møglestu.

Det er Lillesand Husflidslag med Asbjørn Olsen i spissen som arrangerer kurs. Olsen er i så måte veldig dreven. Han holder to treskjæringskurs i året, nærmere bestemt Acantus-kurs som beskriver teknikken med løvbladsutskjæringer. Det har han gjort hvert år siden 1976. I tillegg holder den ivrige husflidsentusiasten kurs i både spikking og betong.

Vi fikk høre at 8 av de 10 kursdeltakerne var fra Birkeland. Vi avla derfor kurset et besøk før påske.

– Det er like gøy hver gang, forteller kursholder Asbjørn Larsen. Jeg satser på å holde på så lenge jeg står oppreist.

– Det er hyggelig og sosialt, og det er mange her som er gjengangere, og er med på kurs hver eneste gang. Både Bodil og Odd har vært med i en årrekke. Det har også Audun Flakk, som tidvis også vikarierer for meg som kursholder, sier Asbjørn, før han bedyrer at det sosiale er veldig viktig. Om en ikke får skåret noe en kveld så er ikke det så viktig.

– Det er en fin hobby. Hvert kurs er på ti kvelder, totalt 30 timer. Nå holder vi på til påske, og i september starter nytt kurs som går frem til jul. Aldersspredningen er fra 25 til 90 år, og i år er det spesielt mange birkenesinger på kurset. Men de er alltid sterkt til stede ellers også. Jeg har ikke hatt et eneste kurs uten birkelandsfolk, sier Larsen.

Ole Johnny Mosfjell er på treskjæringskurs for første gang. Det har blitt en hyggelig aktivitet for flere av de ansatte ved rørleggerbedriften Odd Håkedal. Her er også senior selv, Odd, med, i tillegg til tredje generasjon i bedriften, Dag Olav, med sin bedre halvdel Marita Sandstad.

Ole Johnny Mosfjell holder på med ei klokke. Det er kjempegøy å gjøre noe sammen med de andre på jobb. Det er første gang med kurs for meg. Akantustreskjæringen kan forklares som rosemaling i tre, med kniv.

Odd Håkedal lager klokke. – Ja, det går mye i klokker for min del. Jeg har vært med i mange, mange år. Ikke helt godt å si hvor lenge det har blitt. Man blir bitt av basillen, i tillegg er det en utrolig trivelig gjeng. Vi møtes igjen fra kurs til kurs og mange av oss ses nok til høsten, sier han.

Bodil Kortner er i full sving med en peispuster. Jeg har vært på mange kurs. Det er koselig å være her. Det blir nok fort 20 år. En fin hobby, Jeg har gjort litt hjemme, ellers kommer jeg jo ingen vei. sier hun. Det er en koselig gruppe å være sammen med, og Asbjørn er en flott lærer, og så er det så koselig at vi er flere damer nå i år. Ofte har det bare vært meg, forteller Bodil.

Dag Olav har med seg sin bedre halvdel, Marita. – Jeg har vært på et kurs før, samt et spikkekurs. Har vært litt med «Far» (Odd Håkedal) og spikka litt. På siste kurs spikka jeg ei sleiv, nå vil jeg lage noe å ha grøten i, sier han. Marita på sin side holder på med en peispuster.

– Vi har ikke plass til å holde på med det hjemme, men når vi flytter inn i Speiderveien igjen så vil vi gjerne ha et lite snekkerverksted, forteller de.

– Vi har spikka litt foran peisen, men det er litt upraktisk. Vi synes begge det er himla trivelig. Torsdagen er hellig, og en dag jeg aldri jobber overtid, lyder det fra Dag Olav.

Audun Flakk er blant de mest erfarne på kurset. – Jeg holder på med en annen teknikk, som heter karveskurd.

Han har vært kunst- og håndverkslærer i 40 år, men han driver mest med kniver og har lagd kniver i et anselig antall.

– Dette er mitt arbeidsfellesskap. Jeg har drevet med treskjæring siden 1976, og hadde noen års pause, men tok opp aktiviteten på 90-tallet. Nå lager jeg ei klokke og skal til å felle inn kontraster til timesmarkørene, og lage ramme. Disse har jeg lagd mange av, sier Audun.

Karianne Harrendran har vokst opp på Støa mellom Søre og Herefoss, men er nå flytta til Grimstad. Hun har gått på to kurs tidligere og holder nå på med et skrin. Hun har også overtatt noen påbegynte arbeid fra andre som hun har tatt mål av seg til å avslutte.

– Planen er å bli ferdig i løpet av kurset. De største utskjæringene er ferdig. Nå skal jeg lage «nervene», de små detaljlinjene. Jeg begynte på bunn i de første kursene, og lagde fiskefat, serviettholdere og kaffefilterholdere. Det er et veldig tålmodighetsarbeid, men og ren terapi for meg, og mer kos enn krevende, sier hun.

– Det er hellig å komme hit. Her kan vi zoome ut i tre timer, sier Karianne som er rekvisitt- og kulissemaker, og jobber nå i Ungt Entreprenørskap.

Lars Aasbø har også vært på kurs før, i hvert fall tre sier han. Denne gangen fikk han kurset i 90 års gave fra barn og barnebarn.

– Asbjørn er god til å hjelpe til, ellers bidrar de fleste med råd tips og hjelp. Kurset betyr veldig mykje, og er en fin avkobling fra hverdagen. Det er alltid gøy å lære noe nytt. Jeg liker å jobbe med tre og har gjort det mye, men aldri treskjæring. Det krever sin fulle oppmerksomhet, sier Lars men han holder på å avslutte det som snart er en toalettpapirholder.

Melder du deg på et kurs i treskjæring til høsten er sjansen stor for at du treffer flere av dem som gyver på nok et kurs skulle vi tro.