Torsdag 9. november, i 19-20-tiden om kvelden, ble katten vår «Tussa» påkjørt på Tveideveien ved gamle Aanesland Fabrikker. Det jeg reagerer på er at de som kjørte på katten ikke gav beskjed om påkjørselen. Katten ble påkjørt få meter fra hjemmet. Eieren var hjemme, men de unnlot å gi beskjed.
«TUSSA. – Jeg håper «Tussa» ikke har lidd etter påkjørselen, men hun er sterkt savnet av både oss og katten som ble igjen. (Foto: Privat)
Jeg er rystet over at noen kan gå ifra et hjelpeløst dyr uten å prøve å finne eieren. De kunne gått rett over veien til første dør de kom til, så hadde de truffet eieren, slik at eieren hadde fått beskjed. Det er ikke noen unnskyldning for ikke å gi beskjed. Jeg håper «Tussa» ikke har lidd etter påkjørselen, men hun er sterkt savnet av både oss og katten som ble igjen.
Det fantes ikke noe bremsespor, og de kan ikke ha unngått å merke påkjørselen, slik jeg fatter det. Det er kul umulig, det merker man.
En katt er ikke bare en katt, den er også et kjært familiemedlem.
Jeg vil minne på at å ikke melde fra om påkjørsler av dyr er brudd på både vegtrafikkloven og lov om dyrevelferd. Begge pålegger deg å hjelpe et dyr som åpenbart er skadet eller hjelpeløst. Brudd på vegtrafikklovens paragraf om plikter ved trafikkuhell, kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
Irene Seljås
_______________
Leserinnlegg