Saken om nytt renseanlegg opp på ny – byggekomitéen er juridisk vurdert ulovlig

Kommunedirektør Anne Stapnes vil utarbeide et nytt saksframlegg, før saken om nytt renseanlegg kommer opp til ny behandling. Det skjer trolig allerede i kommunestyrets neste møte 3. november.

Dette kommer fram i et brev enhetsleder Teknisk forvaltning og drift, Øyvind Raen, har sendt før helga til kommunens administrasjon – og medlemmene i en oppnevnt byggekomité, vedtatt i sist kommunestyremøte på Herefoss.

Birkenesavisa har fått tilgang til brevet.

Byggekomité ble vedtatt etter et forslag fra KrF og Høyre.

– Kommunestyret setter ned en byggekomité bestående av både administrasjon og politisk oppnevnte medlemmer. Følgende fire medlemmer oppnevnes politisk: Anders Christiansen (leder), Arild Windsland, Silje Bjørnarå Drangsholt og Oddvar Ivarson. Administrasjonen utpeker selv sine medlemmer.

Birkenesavisa retta i en artikkel 5. oktober spørsmål om en sånn byggekomité bestående både av folkevalgte og ansatte i kommunens administrasjon var i samsvar med kommuneloven.

Ifølge brevet som enhetslederen nå har sendt ut, ble saken i ettertid sendt til juridisk vurdering.

– Etter medieoppslag for et par uker siden har administrasjonen fått en juridisk vurdering av bruk av byggekomité i arbeidet med nytt renseanlegg. Jeg følte at det var nødvendig å få sjekket opp dette og det ble tatt kontakt med KS-advokaten. Spørsmålet som ble stilt var, med henvisning til vedtaket som ble gjort:

– Gjør kommunen noe ulovlig i henhold til lovverket når det etableres en slik byggekomite? Eller er det først og fremst noen etiske utfordringer her med tanke på at politisk nivå både legger føringene for byggekomiteen, deltar i byggekomiteen og slik jeg forstår det vil ha en stor påvirkning på saksframlegget? I et annet politisk-administrativt utvalg gjorde kommunen det slik at det ble satt et strengt skille mellom komiteens arbeid, og kommunedirektørens arbeid med saken/saksframlegget for å sikre at kommunedirektøren måtte gjøre sin faglige vurdering og legge fram saken – ikke komiteen. Det kan legges til at byggekomiteen består av 3 politikere fra samme parti, én fra et annet parti og 3 fra administrasjonen. Har du mulighet til å komme med en vurdering av dette?

Birkenesavisa henviste i sin artikkel til Norges offentlige utredninger (NOU) fra 2016.

Det samme gjør KS-advokaten (Kommunenes sentralforbund) i sitt svar.

– Jeg mener dette organet er ulovlig sammensatt. Kommuneloven tillater ikke såkalte blandingsorganer, hvor både folkevalgte og administrativt ansatte (i egenskap av dette) er medlemmer. Jeg siterer her lovforarbeidene (NOU2016: 4), side 94.

– De folkevalgte og administrasjonen har prinsipielt svært ulike roller. Utvalget mener derfor at organer enten skal være folkevalgte eller administrative. En sammenblanding kan få uheldige konsekvenser for en ryddig og åpen håndtering av saker. Skillet mellom folkevalgte og administrasjonen er således viktig også når det gjelder organer. Organer eller arbeidsgrupper e.l. skal enten være et folkevalgt organ og følge reglene for disse, eller være et administrativt organ innenfor administrasjonen og følge den arbeidsformen som gjelder der. Et organ eller en arbeidsgruppe e.l. kan således ikke bestå av både folkevalgte og administrasjonen. I tillegg til at dette bryter med det prinsipielle skillet mellom folkevalgte og administrasjon, så vil slike blandingsorganer skape uklare ansvarslinjer. Medlemmer i administrative organer har en administrativ ansvarslinje som går opp til kommunedirektøren. Kommunedirektøren svarer til de folkevalgte. Om det da skulle sitte folkevalgte i administrative organer, ville det blitt en uklar ansvarslinje. På tilsvarende måte blir det uklart om administrasjonen sitter i folkevalgte organer, skriver KS-advokaten.

– Dersom man ønsker å dra veksler på kompetansen til administrasjonen, er det vel to valg som peker seg ut:

1. Kommunestyret kan velge de ansatte som «vanlige» medlemmer av utvalget. Det kan man gjøre selv om de ikke er politikere i tradisjonell forstand. De blir i så tilfelle folkevalgte i lovens forstand.

2. Man kan nyttiggjøre seg kompetansen til administrasjonen som saksforberedere (altså slik det pleier å være). Administrasjonen skriver da saksfremlegget til møtene og kan stille i møtene for å svare på spørsmål. De blir da ikke medlemmer av utvalget med stemmerett osv, men det er kanskje heller ikke viktig. Personlig mener jeg denne løsningen på generelt grunnlag virker mest hensiktsmessig.

Ifølge brevet fra kommunens enhetsleder Øyvind Raen bestemte byggekomitéen å ikke fortsette sitt arbeid etter at svaret fra KS-advokaten var kommet.

– På bakgrunn av dette hadde byggekomiteen et møte 19. oktober hvor svaret ble presentert og alle deltakerne i komiteen kunne stille spørsmål og komme med kommentarer. Det ble konkludert med at gruppa ikke kunne fortsette arbeidet med dette som svar. Det bemerkes at det ikke nødvendigvis er slik at hele vedtaket er ulovlig, men at vedtaket gjeldende byggekomité kan vise seg å ikke være gyldig.

– Gruppa har imidlertid gjort en jobb før dette ble klart. Kommunedirektøren vil på bakgrunn av dette utarbeide et nytt saksframlegg som bygger på det man visste fra før og nye momenter som er kommet fram i arbeidet som er gjort i byggekomiteen. Saksframlegget som kommer, er kommunedirektøren sin vurdering. Administrasjonen vil bestrebe seg på å komme med et saksframlegg til førstkommende kommunestyremøte. Det blir imidlertid ikke mulig å ha dette klart til utvalgsmøtene, avslutter enhetslederen sitt brev.