Har siden jeg begynte med musikk elsket følelsen av å gå i studio, å få klang på vokalen i hodetelefonen gjør noe med en. Det er bare to ting som slår følelsen, og det er å være sammen med min sønn, og elglos, studio er da altså nummer tre på min personlige ranking.
Forhold med kvinner havner dessverre lenger ned, noe som kan tolkes trist for dem sin del. På de siste utgivelsene med mitt tidligere band, savnet jeg følelsen av å reise i studio, bokstavelig talt. For det er en reise, spesielt følelsesmessig, du når nærmest ditt klimaks i vokale innspurter, for så å ramle ned som en sekk da en setter seg i bilen for å kjøre hjem, det er helt tomt, ikke en dråpe energi igjen.
Spesielt vokalmessig tar en ut alt, jeg pleier å synge vokalen tre runder altså hele sangen etter hverandre tre ganger uten pause. For så å ta det beste «take», som man kaller det, det er nesten alltid det midterste, altså nummer 2. Det første er innkjøring, det siste er bare for å bli ferdig. Så hele sporet blir brukt, da blir det i mine øyne best. Trenger ikke være best vokalmessig, men følelsesmessig, man legger sin sjel i dette.
Jeg husker under en vokal innspilling av mine seneste singler, jeg stod å tvi- holdt i mikrofon stativet under synging, for å få ut siste energi og for at det var sykt vondt i skulder etter trekkspill innspilling rett før. Så ble dette da altså kanskje min beste vokal, Inn I Livet heter den. Jeg vil på det sterkeste ikke anbefale å spille trekkspill meg gåent skulderledd, men må en så må en, ser fram til et nytt ledd dumper ned i postkassa fra Ebay.
Nå skal jeg altså spille inn tre nye singler, vokal og trekkspill, på en dag. Det blir sjelda gøy, har aldri gjort det før, liker å utfordre meg selv. Studio er et stykke unna, så tar det hele om en ferie reise, da får man også tid til å lande etter endt innspilling.
Noe av det største for meg i seneste tid var å spille trekkspill for Elias Akselsen, en kjempe ære for meg, han er stor for meg. Måtte dessverre takke nei gang nummer to, men nå skal jeg spille for han igjen på julekonsert, gleder meg.
Men det som overgår alt dette, er at Jarle, min sønn på sju år skal være med meg i studio, for første gang. Det er så stort! Ikke fordi han er presset til det, men han vil se sin pappa synge og spille, noe han sjeldent har gjort. Så det er det jeg gleder meg til sånn sett, det andre blir bare en bonus på det hele.
Tid sangene blir sluppet på digitale plattformer er enda ikke bestemt, men før jul i hvert fall, da blir det jo mer en julegave også, ikke sant?
Gjermund Topland
_________________
Brukerskapt
