Utviklingshemmede i Birkenes er varslet om flytting inn i sykehjemmet.
Som medlem av NFU (Norsk Forbund for Utviklingshemmede) ønsker jeg å informere om NFUs reaksjon på kommunens planer for noen av de utviklingshemmede her i kommunen.
Først må jeg få utrykke stor skuffelse for Birkenesavisas fraværende interesse for det som er i ferd med å skje i denne saken. Saken er denne:
Etter nyttår fikk vi i Lillesand og Birkenes lokallag av NFU høre sterke rykter om at kommunen har planer om å opprette sykehjem for utviklingshemmede her i kommunen. Enhetsleder Signe Ann Jørgensen møtte opp på et lokallagsstyremøte og orienterte lokallaget litt om disse planene.
Det kom frem at foreløpig har kommunen bestemt at fire personer med utviklingshemning, som i dag leier og bor i fire tilpassede kommunale leiligheter, skal flyttes til en avdeling på sykehjemmet. Noen pårørende og verger til disse hadde da også nettopp blitt opplyst om dette.
Vi reagerte umiddelbart, og krevde å få et åpent møte med kommunen. Der skulle NFU, pårørende, verger, og andre interesserte få anledning til å bli orientert. De skulle også kunne få stille spørsmål om disse planene. Kommunen fant en dato, 4. mars, som de ville stille opp på.
Vi gikk da ut og inviterte pårørende, verger, fellesrådet for eldre og mennesker med funksjonshemning, ordfører, noen politikere, Lillesandsposten og Birkenesavisa. Den største skuffelsen var at hverken ordfører eller Birkenesavisen prioriterte å komme. Ellers var alle kategorier til stede og viste stort engasjement i saken.
Kommunens folk med rådmann, kommunalsjef for helse og velferd og enhetsleder, forklarte at grunnen til disse planene nesten utelukket skyltes økonomi. De tror at med en slik flytting kan kommunen spare mellom én og to millioner.
I første omgang gjelder dette fire personer. De bor i dag i egne leiligheter som Birkenes kommune eier. Der får de lovbestemte tjenester og omsorg tilpasset den enkeltes behov. Pårørende er godt fornøyd med hvordan de bor, og med hvordan tjenestene der blir gitt. Dette er deres hjem som de kjenner og føler seg trygge i.
Og nå vil kommunen, mot deres vilje, flytte de fra en bra leilighet med stue, tekjøkken og soverom, til en ettromsleilighet i en avdeling på sykehjemmet.
Pårørende og verger er fortvilet. Hvordan kan kommunen med samvittigheten i behold, gjøre dette mot denne gruppen som er blant det svakeste i samfunnet, men likevel verdt like mye som alle oss andre?
Det må nevnes at disse planene er holdt utenfor berørte parter helt til i det siste, og til og med fellesrådet for eldre og mennesker med funksjonshemming er blitt utenfor, og har dermed ikke fått muligheter til å uttale seg. Dette er ifølge leder av fellesrådet helt utenfor intensjonene i kommuneloven.
På møtet ble det spurt om hva som skjer hvis de ikke ville flytte, om de da ville bli tvangsflyttet, men dette ville ikke kommunens folk svare på.
Heller ikke på spørsmål om hva de fraflyttede leilighetene skulle brukes til ville kommunen ut med, de sa bare at de ikke hadde vurdert det. Dette kan vi ikke tro kan være tilfelle.
I regnestykket om innsparinger fikk vi ikke noe overslag om utgifter som gjelder denne flyttingen. De snakket om at avdelingen måtte tilpasses, blant annet måtte det bygges egen inngang. Dette koster mye penger.
Hva den enkelte må betale i leie i sykehjemmet hadde heller ikke kommunen svar på, men henviste til den arbeidsgruppen som er nedsatt til å utrede saken. Vi vet ikke hvem denne gruppen består av, eller hva slags mandat eller instruks denne gruppen har fått fra kommunen.
I grunnloven står at folk kan velge hvor de vil bo, og få de nødvendige lovpålagte tjenestene sine der.
I husleieloven står, at utleier ikke kan si opp leietaker med mindre det foreligger vektige grunner som for eksempel at leietaker raserer leiligheten eller ikke betaler fastsatt leie.
Pårørende og NFU kommer ikke til å godta at kommunen gjennomfører tvangsflytting av disse personene.
På møtet ble det poengtert fra kommunens folk at de bare vil den enkeltes beste, men med kommunens forslag til flytting av utviklingshemmede til sykehjem, vil jeg tro at kommunens folk ikke forstår hva som er den enkeltes beste i denne saken. Dessverre ser det ut som at økonomien betyr mer enn livskvaliteten til de som hører til de svakeste i vårt samfunn.
Eirik Nesbu
Medlem NFU