Ungt ryttertalent

16-åringen fra Rørhomveien har markert seg sterkt i sprangridning i år.

– Sprangridning er absolutt det gøyeste. Jeg må ha litt fart og spenning, og det får jeg med sprangridningen, sier Hannah Semine Aaronsen til Birkenesavisa.

16 åringen har allerede rukket å få god erfaring med hest. Hun har alltid hatt stor hesteinteresse, og hadde selv en islandshest oppstallet på Håbbesland da hun gikk på barneskolen. Nå har hun ikke hest selv, men trener jevnlig sprang og dressur ved Epona ryttersenter like ved Sørlandets travpark.

Sprang er gøyest

Hun startet med sprangridning for åtte år siden. Først ved AGR (Arendal og Grimstad Rideklubb) på Fevik, men hun har trent ved Epona de siste fem årene. Hun trener både innenfor sprang og dressur. Det er to treninger i uka, hvor den første treningen er dressur mens den andre dreier seg om sprangridning.

Det er sprangridning som er den store lidenskapen, men treningene henger sammen. Gjennom dressurtreningene lærer man seg å ha best mulig kontroll på hesten noe som kommer godt med i sprangridningen. Akkurat samspillet mellom hest og rytter er det som gjør det så gøy.

– Man styrer hesten med hele kroppen, og skal på den måten full kontroll på alle hestens bevegelser, sier 16-åringen.

Stor fremgang

Epona tilbyr flere treninger å gå på, avhengig av nivået til den enkelte. Man kjøper seg treningstider, og da gjerne med de beste instruktørene. Når Birkenesavisa er med på en sprangtrening er det Trond Clemmetsen som er instruktør. Han er fra Kragerø ridesenter og hører til blant landsdelens beste trenere.

Clemmetsen reiser rundt i rideklubber over hele Sørlandet for å lede sprangtreninger. Det å få han som trener har hatt stor betydning for hennes fremgang på hesteryggen.

Låner hest

Sprangridning kan bli dyrt om man både skal eie hest og kjøpe gode treningstimer av anerkjente trenere, men man trenger nødvendigvis ikke egen hest. Her på ryttersenteret er hun en av flere som bytter på å bruke hesten Locasto.

Det er en godlynt spranghest av typen Holsteiner som helst går under navnet Loke. Vi ser av dekkenet de bruker at han og Aaronsen ble klubbmestere sammen i fjor høst, så de er tydeligvis et par som går godt sammen.

Hun markerte seg sterkt i Ferd rideskolecup under Norwegian Horse Festival nå i vinterferien. Hun red seg inn til en flott 3. plass i sprang, og 5. plass sammenlagt i cupen. Det var 22 ryttere i hennes klasse, hvor kun to fra hver krets kvalifiserte seg for deltakelse.

– Det var mitt første bortestevne, og veldig gøy å være med på. Det er et nytt sted, og man låner en ny og ukjent hest. Flere delte på en av arrangørklubbens hester, og det er selvfølgelig spennende med ny hest man ikke kjenner, sier hun, og forklarer:

– Vi fikk en time først for å ri den og bli litt kjent med den. Deretter var det konkurranse.

Verdensstjerner

Et stort høydepunkt under hestefestivalen var møtene med flere av hestesportens store stjerner.

Det å få være med på et foredrag om hestens atferd, av selveste Monty Roberts var veldig stas for henne. Han regnes som en av verdens største hestelegender. Like stas var det at Geir Gulliksen, en av Norges beste sprangryttere, med flere VM- og EM-finaler gikk banen med dem før løp.

Akkurat som slalåmkjørerne besiktiger løypa og beregner fart og avstander går rytterne gjennom hver hinder og sving.

– Vi rir aldri samme bane. Høyder og plasseringer på hindrene varierer. Derfor er det viktig å gjøre gode forberedelser før hver konkurranse. Vi skritte opp banen og teller steg for å få fart og avsted mellom hindrene til å stemme. Da vet man hvor man må gi på og hvor man må holde igjen hesten, sier hun til Birkenesavisa.

Under treningen vi overværer er det en av rytterne som får et litt ublidt møte med underlaget når hesten bråstopper før et hinder, noe som får oss til å lure om det skjer skader i sporten.

– Ja, det gjør jo det. Man kan falle av, og det har skjedd meg flere ganger. En gang pådro jeg meg en hjernerystelse, men jeg var raskt tilbake på hesteryggen, sier Aaronsen.

Litt pause

– Hva med tiden fremover?

– Nå er det jo snart sesongstart for fotballen, og da trapper jeg ned hestetreningene for en periode, sier hun.

Treningene ved ryttersenteret kræsjer ofte med Birkenes damelag sine seriekamper. For damelagets yngste spiller, som går i 1. klasse på KKG idrettsfag med toppfotball som hovedsatsing, er fotballen inntil videre viktigst.

– Jeg vil holde på med hest, men på et annet nivå. Jeg trives godt. Det er et veldig godt miljø, og alltid et smil på lur i stallen, sier hun.

Når det gjelder miljøet, så legger vi jo merke til at det er stor overvekt av jenter i sporten. Men noen gutter er da også med. Det er selvfølgelig åpent for alle, og det kan være verd å merke seg at sprangridning og dressur er en av få idrettsgrener hvor man konkurrerer mot hverandre, på tvers av både kjønn og alder.