Små og store på skiføre

Livet er herlig, spesielt når man kan gå på ski.

Det er et yrende liv på skiskytterstadion når 5. – 7. klassene ved Birkeland skole samles til skidag.

– Det går ikke ut over undervisningen, men er en del av undervisningen, sier Christian Birkeland.

Han har tent opp bål så elevene kan grille pølser og varme seg litt.

– Vi må jo benytte anledningen når den er der. Det er viktig med fysisk aktivitet, og derfor bruker vi noen gymtimer på dette. Dessuten er det jo sosialt på en annen måte enn å møtes i klasserommet eller friminuttet. Så får de jo litt øvelse i å kle seg etter forholdene og sjekke vært i forkant på Yr, selv om det kanskje blir en foreldreoppgave, sier Birkeland.

Det legges opp til å kunne lære litt skiteknikk, og det blir stafettkonkurranse mellom klassetrinnene. Snøforholdene på Birkeland kan være så ymse, men det ser ut til at de fleste klarer ser ganske greit. Det gjelder ihvertfall de som har tatt med seg akebrett.

Intervjuobjekter

Intervjuvillige ungdommer er ikke mangelvare, og linselus er det også nok av. Det er ikke så lett å velge og vrake blant ivrige ungdommer som er fulle av energi og meninger. Puian Farzian, Francisko Ortiz og Lars Mygland tar gjerne en pust i bakken og stiller villig opp.

– Hva skal jeg intervjue dere om da?

– Du kan intervjue meg om livet, sier Puian.

Og da blir det en samtale om livet.

– Livet er en nydelig gave, og den må nytes. Det er virkelig verd å bruke en skoledag til skidag, for det er både sunt og gøy å være ute på ski sammen med kameratene mine, sier Puian som er stolt av å være internasjonal:

– Mine foreldre er fra Iran, jeg er født i Tyskland og nå vokser jeg opp i Norge.

Etter litt betenkningstid blir det til at Norge er godt å leve i, og at fremtiden blir i Norge. Francisko er stolt av å ha chilensk blod i årene. Men han er født i Norge, så kampen om internasjonalitet vinnes av Puian.

– Vi må benytte snøen mens vi har den. I helga gikk jeg to mil på ski. Vi har hytte på Bortelid og der er det alltid mye snø, sier Kristian Birkeland, mens han prøver å varme både seg selv og medbrakt grillpølse på bålet.

Barnehagen på jordet

Det er litt roligere å møte barnehagen på Tobias jorde.

– Vi benytter bakkene på jorde her så ofte som mulig, og det blir omtrent hver dag når det er snø, forteller Kristine Rugsland.

Når fotografen dukker opp er man ferdig med dagens aktivitet i bakken og ungene er temmelig slitne. Man blir det når man er riktig kledd for regn og sludd og løper opp, for å bruke akebrett eller romperacer ned igjen.

Men etter en liten matpause kvikner man såpass til at det går an å få tatt et bilde, før veien går tilbake til barnehagen og varm tomatsuppe med makaroni.