Dødmetall og jazz

Gitaristen: – Jeg liker å skape noe nytt, sier Nikulas Rikhardsson

Plateslipp med jazz-fusjon.

– Vårt slipp skjer på Spotify og er dermed lite håndfast, sier Nikulas Rikhardsson.

Han er mer kjent fra Kiwi på Birkeland, enn som gitarist i «The Dark Nebula».

I gamle dager – hva nå enn det måtte være, var plateslipp veldig håndfast og man gikk til platebutikken for å kjøpe. Det kunne være en liten singel eller en stor LP, og det var stor stas å samle venner på gutterommet for å lytte om og om igjen.

– I dag koster det jo litt allikevel, og det blir ikke god butikk og god inntjening av dette. Men så er det jo gøy. Vi er fem stykker som deler på utgiftene og da blir det ikke så galt, sier Rikhardsson.

Han er den eneste fra Birkenes i bandet, og forteller at «The Dark Nebula» nok ikke spiller musikk for folk flest. Musikken går under betegnelsen teknisk death metall, og har masse kosmiske vibber i seg. Nebula betyr for øvrig stjernetåke, og mørk stjernetåke skygger for lyset bakenfor.

Det er norske heavy metall-band som gjør det stort på det europeiske marked. «The Dark Nebula» satser foreløpig ganske lokalt, og ligger nok litt på siden av hovedstrøms heavy metall.

Egen nisje

– Vi er litt inspirert av jazz og kaller det jazz-fusjon. Tekstene dreier seg mye om utenomjordiske ting, og da er det nok å ta av for verdensrommet er stort, sier gitaristen.

Rikhardsson selv har skrevet og komponert 5-6 sanger på det nye albumet som kommer i januar. Selve utgivelsen på Spotify krever arbeid med tanke på rettigheter og avtaler, så andre ikke uten videre kan stjele det som utgis.

– Er det steder i distriktet hvor dere kan opptre?

– Vi er velkomne både på Onkel Aksel, Kick og på Samsen i Kristiansand. Vi har ikke rukket å få så stor fanskare ennå, for vi hadde den første konserten i oktober, men det kommer, sier han.

Fortsatt en hobby

Og i en opptreden inngår også både røyk og lys. Det må til dersom sceneopptredenen skal bli fullkommen. Det utstyret finnes som regel ikke der bandet kan opptre, så det har de ordnet seg med selv, og det koster også penger.

– Hvor langt kan dere drive det?

– Vi satser ikke på nasjonalt eller internasjonalt gjennombrudd, men håper musikken kan være givende for noen. Det blir nok å betrakte som en hobby også i framtiden. Men jeg har stor glede av samspillet med de andre i bandet, og liker å skape musikk på denne måten, avslutter han.