Smir roser til minnesmerke

Marcus Rønning fra Birkeland er blant dem som har smidd en rose til minnesmerket i Oslo.

Tekst og foto: Ove Kirkestuen

Et hav av roser preget Oslo etter terrorangrepet i 2011. Nå er det bestemt at vel 1100 jernroser fra hele verden skal bli til et minnesmerke ved Oslo domkirke. Én av dem som bidrar, er Marcus Rønning (17) fra Birkeland.

Han er nemlig elev ved smedskolen på Dovre der de sist uke har laget jernroser til 22. juli-monumentet. Skolen, som er en del av Hjerleid skole- og håndverksenter, bidro også med roser for noen år siden.

Det har med andre ord tatt lang tid siden prosjektet startet med at 800 smeder fra 24 land laget roser like etter tragedien. Ofre og pårørende har også smidd roser til det samme formålet.

Solidaritet og kjærlighet

– Det er svært givende å kunne bidra til en så god sak der omtanke og solidaritet står i sentrum. Ikke minst er det en protest mot terror, sier Rønning til Birkenesavisa.

Læreren hans på Dovre, Karl Pedersen, er én av dem som har jobbet hardt for å realisere minnesmerket i Oslo.

– Under mottoet «Sammen mot vold og terror» er dette et uttrykk for solidaritet og kjærlighet til vår klode, sier Pedersen, som forteller at elevene har vist glødende interesse for prosjektet.

Tidlig interessert

For Rønning startet drømmen om å bli smed da han gikk i 10. klasse på Valstrand.

– Jeg kom over noen videoer på YouTube hvor de laget sverd, og dermed var gnisten tent. Med god hjelp av far laget jeg en enkel esse av en varmtvannsbereder og en gammel støvsuger. Noe som faktisk funket! Dessuten fikk jeg prøve litt smiing da jeg tok teknikk og industriell produksjon på Dahlske videregående skole, sier Rønning.

– Hvorfor er du fascinert av smiing?

– Blant annet fordi man kan lage noe ut av nesten hva som helst. At man for eksempel kan smi et vakkert sverd av en gammel fjær, er nesten utrolig. Dessuten er det viktig å ta vare på kunnskapen innen dette eldgamle faget som er en så viktig del av vår kulturarv, sier Rønning

Han storkoser seg i smia på Dovre. Ingen tvil om at en drøm har gått i oppfyllelse. Endelig er skole artig.

Mer praktisk skole

For han legger ikke skjul på at han var mektig lei, særlig i 10.klasse.

– Noe som også karakterene mine gjenspeiler. Det var rett og slett veldig kjedelig fordi jeg ikke fikk gjøre noe kreativt. Kort sagt bruke evnene mine, sier han, og legger til:

– Min erfaring fra grunnskolen er dessverre den at det er et sted hvor man dreper kreativiteten. Derfor må det legges mye større vekt på praktiske og estetiske fag i yngre år.

Og Rønning er slett ikke aleine om denne oppfatningen. De fleste som er innom håndverksmiljøet på Dovre, uansett bakgrunn, mener at praktisk læring er mangelvare i norsk skole. Noe som i sin tur fører til at mange dropper ut av videregående fordi de ikke har fått utvikle sine praktiske og kreative evner i yngre år. Derfor er det ekstra gledelig at Rønning endelig koser seg på skolen, noe som også gir uttelling hos læreren.

– Marcus arbeider selvstendig og han gjør en veldig god jobb. Dessuten tør han å gjøre feil. Noe som er viktig for å kunne bli en god smed, sier Pedersen.

Det bør også nevnes at den unge sørlendingen går på en skole hvor tradisjonene sitter i veggene. Ja, helt tilbake til 1886 da Hjerleid var den første håndverksskolen i landet. Foruten smeder, er Marcus også omgitt av treskjærere, møbelsnekkere og laftere.