De fleste jeg kjenner har lekebiler liggende i en haug, eller i en eller annen kasse under senga.
Og det er nok en og annen som har femti, kanskje endog hundre biler liggende sånn tilfeldig henslengt. Og lekebilene går gjerne i arv så for en eventuell tredje gutt i barneflokken, mangler det ikke på leketøy.
Sånn er det ikke hos Bjarki Ørvar Kristjansson i Nordåsen terrasse. Hos han kan det for så vidt ikke kalles lekebiler heller. Der i huset er samlingen løftet til et høyere nivå, og det er å betrakte som en utstilling hvor bilene er plassert etter et sinnrikt system hvor hver bil er nøyaktig registrert og katalogisert på datamaskinen. Derfor vet Bjarki hvor mange biler som står i hyllene.
– Hvor mange biler har du, Bjarki?
– Nå har jeg i overkant av 1 200 biler i samlingen, og så er det noen fly og noen bygninger, men de er ikke så nøyaktig katalogisert, sier Bjarki og forteller at han samlet regelmessig og målbevisst siden han var ni år – altså i nærmere trettifire år nå.
Muskeldystrofi
Bjarki lider av Duchennes muskeldystrofobi. Muskeldystrofi er betegnelse på tilstander hvor musklene ikke utvikler seg som de skal, og blir tynne og svake. Duchennes dystrofi starter tidlig, og selv om muskelsvakheten utvikler seg langsomt, blir lammelsene synlig alt i tidlig barnealder. Det er særlig muskulaturen i øvre del av bena og armene/skuldrene som svekkes. Bjarki kan så vidt huske å ha stått på egne ben, men allerede i ung alder ble han hjelpetrengende og livet er stort sett tilbrakt i rullestol. Like fullt har han gjennomført både barneskole og ungdomsskole på Birkeland, og datalinje på videregående i Lillesand.
Hans bakgrunn fra datalinja på Møglestu gjorde også at han ble en nyttig medarbeider i kommunen blant annet når kirkegårdene i kommunen skulle legges inn på data. Da var det masse opplysninger fra store protokoller som skulle overføres, og nå er det gjort. Dessuten ble Bjarkis språkøre brukt til å renvaske saksfremstillinger for de som kanskje ikke var så trygge på språk som han.
Så hodet er klart, veldig klart og når dagen mest går med til lesing og kryssord, foruten å holde styr på bilsamlingen merker man raskt at Bjarki vet mye om mangt.
– Er det mange i Norge som har denne hobbyen?
– Jeg regner med at det er i noe i overkant av hundre, og jeg har god kontakt med en Farsund og en i Porsgrunn. Disse treffer jeg når jeg er rundt på messer, andre treffes på Facebook. Der er det grupper hvor man kan kjøpe og selge det man måtte ha lyst på, og råd til, sier Bjarki.
Og det er ikke nødvendigvis billig når man driver på dette nivået. En rask gjennomgang av bilkatalogen til Bjarki viser at samlingen er verd godt over 100 000 kroner.
Ford Mustang er best
– Har du en favoritt blant disse 1 200 forskjellige eksemplarene?
– Helt klart. Ford Mustang er favoritten, og særlig de fra sekstitallet, den første kom for øvrig i 1964. Visste du forresten at den også kom stasjonsvogn?
Nei, hvordan skulle jeg vite det, selv om jeg også fremdeles har et godt øye til Mustangen. Katalogen til Bjarki viser at det er flere blanke sider i bilkunnskapen, og det er nok sider som er blanke for de fleste. Hvor mange har hørt om en Edsel Bermuda fra 1958? Bjarki forteller at det var en Fordvariant og ble produsert i noen tusen eksemplarer før den gikk konkurs. Eller hva med en Duesenberg? Du finner den av og til i amerikanske gangsterfilmer og var en luksusbil hovedsakelig på 1930-tallet. Og sånn kunne vi sikkert fortsatt med et ti-talls aldeles ukjent merker, hvert fall for de fleste. Men VW er ikke ukjent og er godt representert i egne hyller.
Noen har kanskje sett filmen «Siste natt med gjengen» – eller «American grafitti» som den heter på originalspråket. Filmen kom i 1962. Bjarki har filmen og alle bilene som er med i den på egen hylle i en av monterne.
Fotomanipulering og Beatles
Bilsamlingen kombineres med en annen, noe beslektet hobby. Man tager et bilde eller et foto – gjerne fra 1942, og man tager en bil fra hylla, da selvfølgelig fra 1942. Når dette settes sammen i riktig størrelsesforhold, og fotograferes med riktig lyssetting, så ser det veldig autentisk ut. Et utrenet øye kan ikke se at det er manipulert med en blanding av bilde i bakgrunnen og bilmodell i forgrunnen.
Og det mangler ikke på samtaleemner, særlig når samlingen av Beatlesplater åpenbarer seg i en av hyllene. Da går tida fort, særlig for en journalist som har samme interesse og som kan vise fram opptak på telefonen fra Paul McCartneys konsert på Sjølyst i vår.
Bjarki er ikke bitter på livet, og med god hjelp fra gode hjelpere gjør han det beste ut fra de forutsetninger han har. Kanskje noen og enhver kunne hatt godt av et møte med Bjarki og lært litt om å leve livet til tross for begrensede muligheter.