Hjemmebryggerne på Bjørkehaugen

Det er de senere årene blitt veldig populært å brygge sitt eget øl. Vi besøkte en kameratgjeng som har satt sammen et imponerende hjemmebryggingsanlegg i låven til Trond Endresen i Rennehaven.

– I flere år har vi pratet litt om at det hadde vært gøy å sette sammen et eget anlegg her. Vi er en fin blanding av forskjellige fagfolk her med blant annet rørleggere og elektrikere, og vi tenkte at et slikt anlegg må vi kunne klare å lage selv, sier Trond.

Det er et ganske så omfattende anlegg som møter oss når vi trer inn i låven. I hovedtrekk er det et meskekar, og et kokekar med kjøleanlegg. En varmtvannsbereder forsyner meskekaret med vann på 65 grader, mens en annen bereder besørger spyling med 80 graders vann.

Hva koster noe slikt?

– Jeg vil anslå at et slikt anlegg koster tett på 100.000 kroner om man skal kjøpe alt, men vi har bygd det nesten gratis, sier Trond.

Sosialt og gøy

– Vi har hengt sammen i mange år, så det var ikke ølinteressen som førte oss sammen, men vi er alle interessert i øl, og synes det er himla gøy og sosialt å treffes rundt dette en gang i blant, sier Trond, som forteller at de prøver å få til en samling i måneden.

Med seg i bryggergjengen har han Svein Hauge, Tommy Ellingsen, Kjell Ivar Løland og Øyvind Andersen, og i dag setter de øl av typen Pale Ale. De kom i gang med produksjonen i juli, og siden den gang har de satt hele 10 brygg. Tidligere i høst satte de juleølet. Her prøvde de seg frem med både appelsinskall, kanelstenger og nellikspiker som smaktilsetting, og mener selv de fikk frem en god julesmak.

Bryggeprosessen

Øl består i hovedsak av fire ingredienser: malt, humle, gjær og vann. Malt er korn som har begynt å spire før det er tørket, mens Humle er tørket og malt av planten humle. Man bruker en spesiell type gjær i ølbrygging. I tillegg trenger du sukker eller annet søtt som mat til gjæren i modningsprosessen. 

– Den første bryggedagen består av mesking, koking og kjøling, i prinsippet skal det ta bortimot fire timer, men det ryker fort seks-syv timer, forteller Trond. Det blir litt vasking, rydding og klargjøring, og i tillegg noen kaffekopper og litt sosialt, legger han til.

– Det er utrolig moro å være en gjeng som gjør noe slikt sammen, og det er ekstra stas å kunne by på noe man har laget sjøl. Det er ikke det eneste de gjør sammen i denne gjengen. Nylig hadde de juleverksted hos Svein på Tveide. Her produserte de blant annet 16 kilo julepålegg av griseslakten vi omtalte nylig i avisa.

En 200 liters varmtvannsbereder er forvandlet til et meskekar. Her tilføres maltet vann på om lag 65 grader i halvannen time. Dette trekker ut sukker og stivelse fra kornet. Deretter spyles kornet med 80 graders vann for å trekke ut siste restene av stivelse. Da sitter man igjen med en vørter som pumpes over i et kokekar. Her kokes det i nye halvannen time, og humle tilsettes på forskjellige stadier, før man sitter igjen med 125 liter sluttprodukt. Man tilsetter ønsket humletype i forhold til hvilken type øl man ønsker seg. Når det er ferdig kokt er det meget viktig å kjøle ølet ned til 20 grader så fort som mulig. Hjemmebryggerne er fornøyd med løsningen de har lagd for det formålet. Deres effektive kjølespiral kjøler ned 125 liter øl på bare 18 minutter. Deretter blir ølet kjørt ned i låvekjelleren. Det er en gammel potetkjeller med en ganske grei temperatur for formålet. Først blir ølet tappet i gjæringsdunker. Gjær blir tilført, og får man sirkulert litt og tilført litt luft så gir det best vekstvilkår for gjæren. Så holder de jevn gjæringstemperatur i 2-3 uker (20 grader for pale ale). Deretter blir den satt på flaske, sammen med litt sukker, for å danne kullsyre. Ølet må så korkes og gjerne stå på flasken i tre uker før den drikkes, men vent gjerne tre-fire måneder, anbefaler de. Hver brygging gir om lag 240 flasker.

Renhold og temperatur

– Viktige ting å passe på for et godt resultat er renhold, temperaturer og valg av humle, konstaterer de. Renhold er veldig viktig, da små urenheter ødelegger resultatet med en gang. Om man bruker for høye temperaturer kan man risikere å trekke ut bitre smaker av kornet. Når det gjelder humle så har de eksperimentert med flere forskjellige typer.

– Det finnes utrolig mange typer øl, og det er gøy å prøve seg frem til forskjellige resultater, sier de. Etter hvert håper de å høste så mange erfaringer at de kan sette sitt eget preg på brygget. Ellers flommer internett over av råd og tips fra hjemmebryggere som gjerne deler erfaringene sine, og de henter mange ideer derfra.

– Det blir betydelig bedre enn i butikken, sier Trond, som ikke har kjøpt i butikken etter at de begynte

På hvilken måte er de bedre?

– Først og fremst er ølet mer smaksrikt. Det vanlige ølet er smaker mye mer vann.