SE VIDEO AV ARABERNE I FART HER!
Broberg var i gang med en lovende karriere i distanseridning da alt plutselig skjedde på én gang. Kreftdiagnose, revmatisme, samlivsbrudd og datteren Michelle som ble ung alenemor for snart ett år siden snudde opp ned på tilværelsen. Men nå er Bente erklært fri fra kreftdiagnosen, og sammen med datter og datterdatter har hun funnet drømmestedet på Mosfjell.
Ute i innhegningen, et steinkast unna et lite tjern, skritter de to araberne KA Etanec (15) og Toruk Bey (4) stolte omkring. Islandshesten Dropi (3) henger på. Tre hunder svinser også rundt, og inn i stua er Michelle i sving med å sy barneklær. Broberg er opprinnelig rogalending, men kjente at Sørlandet lokket etter agronomutdannelsen på landbruksskolen i Søgne for en del år siden.
– Vi har blitt tatt veldig godt i mot, og det er trivelige folk på Birkeland. Holdningene er annerledes her, det virker som man tar mer vare på folk. Man blir møtt med respekt og hensyn både på butikken og når man er ute og rir, forteller Bente, som etter et tidligere oppslag i BirkenesAvisa om hvordan hun måtte ty til Etanec for å komme seg til butikken i snøværet, merker at mange smiler til henne når hun kommer ridende.
– Og skolebussen og biler demper farten, det opplevde vi ikke der vi bodde før, forteller hun.
Hest i kjelleren
Hesteinteressen har vært der fra barnsbein av.
– Jeg fikk ikke ha hest som liten. I fantasien kunne jeg det, og på barneskolen skrev jeg visst så levende om å ha hest i kjelleren og hvordan pappa måtte bære hesten opp og ned trappa, at læreren måtte spørre om vi virkelig hadde en hest!
Tilværelsen med hest startet da Bente var 8 år. 22 år seinere ble hun eier av araberen Etanec, som da var to år gammel og skulle rides inn som treåring. Det var det Bente sjøl som gjorde.
Karrierens foreløpige høydepunkt er gullet i Lag-NM i 2010. Året før ble det sølv.
Reglene er imidlertid slik at godkjenningen av hesten går ut etter to år om den ikke vedlikeholdes. På grunn av alt som har skjedd må Bente og Etanec kvalifisere seg på nytt, og det er dette delmålet som må oppfylles først.
– Vi må kvalifisere oss for 12 mil, og det må jeg muligens til Danmark for å gjøre, siden det er såpass få 12-milsritt her i Norge forteller 43-åringen.
I følge Broberg er det fort gjort å ødelegge beina til hesten, og opptreningen må skje med kunnskap om både hesteanatomi og -psykologi. Grus- og asfaltveier i distriktet tas i bruk. Nærmeste distanseryttermiljø finnes i Froland, så hun trenger ikke reise så langt for å finne likesinnede.
Trenger drahjelp
Ønsket er å konkurrere internasjonalt igjen, og til det trengs bidragsytere.
– Det hadde vært så flott om noen kunne bidra med noen sponsorkroner! Økonomien går rundt i det daglige – det er et spørsmål om prioriteringer, men jeg er helt avhengig av sponsorer for å kunne dekke deltakeravgift og reiser. Det er en dyr sport, sier konkurranserytteren.
Sponsorlogoer kan vises på for eksempel hestehengeren, jakker, vester og hestedekken, men Broberg diskuterer gjerne andre ideer.
Ta opp hestemøkka!
Det er ikke vanskelig å se at Bente Broberg virkelig brenner for interessen.
– Distanseridning gir flotte naturopplevelser og det er bra for helsa, særlig for meg som er revmatiker. Og hestene får gå i variert terreng. Jeg liker best å ri mellom klokka fem og åtte om morgenen, da er det finest! Jeg ser både både orrfugl, elg og hare, forteller hun engasjert.
Broberg har mindre til overs for ryttere langs offentlig vei som ikke fjerner møkka dersom hesten skulle slippe noen “pærer” i tettbygde områder.
– Det skjønner jeg ikke, det har vi alltid gjort der jeg kommer fra. Når hundeeiere plukker opp etterlatenskapene, må jammen ryttere kunne gjøre de samme, det skulle bare mangle. Hopp av og fjern hestemøkka!