I regi av Birkenes-Avisa, Historielaget og Museumslaget i Birkenes arrangeres for tida fortellerkvelder i bygda. Motto for disse kveldene er ”felles historier for en felles historie”.
Birkenes er ei relativt lita bygd, og bygdas kulturelle særpreg står i fare for å bli slukt av bykulturene i vårt nærområde. Slike fortellerkvelder skal gi dagens ungdom viktig informasjon om hverdagsliv og tenkemåte i deres foreldres og besteforeldres tid, bidra til bevaring av gode lokale ord og uttrykk, og binde bygdefolk sammen omkring en felles kulturarv. Det er derfor viktig å ta vare på de historiene fra gamle dager som fortsatt blir fortalt i bygda.
Temaet for den første av disse kveldene var Jens Bøya, bygdas legendariske forteller; den andre kvelden handla om de reisende, eller fantene, som de ofte ble kalt. Kommende fortellerkvelder skal presentere historier om legpredikanter og prester, lærere og helsepersonell, markante personer i foreningsliv og politikk, og ikke minst om våre mange, fargerike bygdeoriginaler. Planen er at Historielaget senere skal presentere et utvalg av disse historiene i skriftlig form.
Tiltaket er blitt godt mottatt: Hotellets festsal har vært fullsatt, stemninga god, og innlegga fra publikum mange. I all vår fortellerglede må vi likevel være oppmerksom på faren for at noen av de historiene som flertallet synes er både morsomme og uskyldige, av enkelte kan oppleves som sårende. Derfor har både innledere og andre bidragsytere vært nøye med å påpeke at ingen av de menneskene det snakkes om fortjener å bli hengt ut på en negativ måte.
I praksis er denne målsetninga likevel vanskelig å etterleve. Mens det må være uproblematisk å gjenfortelle de fantastiske historiene som Jens Bøya sjøl brukte å berette for alle som ville høre, kan mange av de morsomme historiene som andre forteller om Jens være mer problematiske, og av enkelte kanskje oppfattes som uthenging. Og mens de reisende med sin musikalitet, fortellerkunst og sitt håndtverk utvilsomt var eksotiske og ofte velkomne innslag i bygdelivet, var medaljens bakside sjelden særlig glamorøs. Kan fortellinger om denne baksida oppfattes som uthenging av en hel folkegruppe? Det finnes ingen entydige svar på slike moralske dilemma.
Tidligere generasjoners oppfatninger og tenkemåte var utvilsomt forskjellige fra dagens holdninger. Mange historier fra gamle dager avslører mistru til alt nytt og ukjent, og lite generøsitet overfor de som var anderledes. Som oftest var dette basert på mangelfull innsikt. Det kan derfor være urettferdig å dømme våre foreldre og besteforeldre for rasisme og trangsynthet, og for mobbing av sårbare individer og grupper. En annen sak er at vi – med dagens innsikt – må akte oss for å slepe gårdagens holdninger inn i vår egen historieskriving.