– Det er 55 år siden skolen ble nedlagt. Dette blir sannsynligvis den siste offisielle samlingen her, sa Olav Heimdal da han ønsket velkommen til elevsamling på Heimdal skole søndag 30. juni.
HEIMDAL-ELEVER: 17 av de 18 elevene som var samlet på Heimdal skole. 1. rekke (f.v.): Bjarne Aanesland, Sigrid Feten, Klara Dalane, Kirsti Halvorsen, John Ånesland. 2. rekke (f.v.): Torleif Lunden, Bjørg Aasen, Herdis Häring, Magnhild Knutson, Annhilda Gyberg, Kjellfrid Fingarsen, Øystein Lunden, Helge Aamlid, Valborg Tveite, Rudolf Ånesland. Bakerst: Arild Aanesland (t.v.), Olav Heimdal. Laila Akselsen møtte opp, men var ikke til stede da bildet ble tatt.
KULTUR. – Det er 20 år siden vi hadde den første samlinga i 1993. Av de 55 elevene som da levde, møtte hele 45 opp, fortalte Olav Heimdal videre. Neste gang elevene møttes var i 1998. Da var 29 av i alt 54 gjenlevende til stede. Fem år senere møtte det også 29 elever. I 2008 var det 50 år siden skolen ble lagt ned, og da møtte 26 av de 32 gjenlevende elevene.
– Dette er egentlig den sjette elevsamlinga, for det var også en mer uformell samling i 2010, sa Olav Heimdal. Siden 2008 er seks elever gått bort, og de ble minnet med ett minutts stillhet.
I overskyet og stille vær ble mygg og knott en plage, og maten måtte nytes i den gamle skolestova. Men etter en stund kom sola fram, og da samlet alle seg på grasvollen utenfor.
En spesiell person
Skolens lærer i 45 år, Daniel Aamlid, kom fra Valle i Setesdal til skolen i 1913 etter underoffiserskolen i Kristiansand og lærerskolen på Elverum. Hans siste skoledag var 6. juni 1958. Daniel Aamlids sønn, Helge Aamlid, holdt et fengende kåseri om Anders Soltemyr som han husket fra sin tid som barn i Vegusdal.
Anders Soltemyr ble født den 15. mars 1888 på plassen Soltemyr, en husmannsplass som lå under Stoveland. Han ble døpt i Herefoss kirke den 1. april 1888. I år er det altså 125 år siden Anders ble født.
Helge Aamlid fortalte blant annet:
– Anders dreiv som tømmerhoggar, ikkje så mykje i eigen skog, som var heller liten, men på dei andre gardane på Heimdal og Ånesland. For oss hadde han stadig ei drift om vintrane. Både Ånund, Søren og eg har mange gode minne frå tida med Anders i tømmerskogen. Han arbeidde alltid seint, men trutt. Han sa ofte at han trong lange dagar. Når vi kom fram til hogstplassen, starta han alltid økta med ein pause. Ein trivelig prat med ei god pipe var hans beste start på arbeidsøkta. Og så fortalde han mykje. Mest om eigne opplevingar i unge år. Anders var ein spesiell person som det i dag ikkje er så mange att av i bygdene. Folk i bygda vart glad i han. Me kunne nok til tider bli lei av kjasinga hans, men straks han gjekk, sakna me han. Det var noko trygt med han. Kanskje fordi han stort sett var rolig. Han var fornøyd med det han hadde, og han var glad i Nordgarden. Misunnelse trur eg han var ganske fri for. Han gledde seg alltid når det gjekk godt for andre. Som gutunge kan eg framleis hugsa når vi høyrde stega hans i gangen om kveldane, for det var lett å kjenna att dei stega. Eg gledde meg til prat og pipeduft. Vi som hugsar han, har gode og kjære minne etter Anders og er glade for å ha kjent han.
Mange minner
De frammøtte satt stor pris på det Helge Aamlid fortalte, og etterpå kom fleire fram med sine minner om en person som tydeligvis har satt spor. Utover ettermiddagen ble det delt flere minner fra tida som elev ved Heimdal skole. Gjesteboka låg framme, og alle skreiv namnet sitt der før de drog kvar til sitt, mange minner rikare.
FORTALTE: Helge Aamlid fortalte om Anders Soltemyr, til stor glede for de frammøtte.
YNGST OG ELDST: Arild Aanesland (t.v.) og Rudolf Ånesland var de yngste, og Kirsti Halvorsen var den eldste som var møtt fram, alle fra Åneslandgårdene.
INITIATIVTAKEREN: Olav Heimdal, på det gamle kateteret, ønsket velkommen til den sjette, og sannsynligvis siste, elevsamlinga.