GÅR MED ALARM: – Nå har jeg fått anfallsalarm, så hvis jeg blir liggende så lenge som et halvt eller ett minutt, så går alarmen hos Sigmund (ektemannen, red. anm.). Den er det GPS på, så han kan finne meg, forteller Åse Brit Hauge om den mobiltelefonaktige innretningen hun alltid bærer i beltet.

HELSE. – Jeg ble helt sjokkert da jeg leste om han som lå i tre kvarter ved siden av bilen uten at noen stoppet og hjalp, sier Åse Brit Hauge, som selv har opplevd flere ganger å bli liggende ved veien etter epilepsianfall. Nå oppfordrer hun folk til å ta ansvar.

– Jeg vil oppfordre folk til å stoppe og undersøke om vedkommende trenger hjelp. Kanskje hadde det vært livet om å gjøre, sier birkenesdamen. Da hun leste leserbrevet i forrige ukes utgave av BirkenesAvisa om mannen som lå ved siden av bilen sin med gallesteinsanfall i tre kvarter uten at noen stoppet for å hjelpe, fikk hun sjokk.
– Finnes det virkelig så lite medmenneskelighet blant folk at ingen gidder å bry seg lenger, spør bestemoren, som har vært plaget av epilepsi siden 1984. Det har medført ukentlige anfall der hun ”blir vekke”.

Hyppige anfall

– Jeg har hatt anfall hjemme, på bussen, i butikken, på aktivitetssenteret, hjemme hos andre, ja overalt, forteller Åse Brit, som mange ganger har opplevd å falle og bli liggende. Hun har også hatt flere anfall når hun har gått langs veien.
– Men jeg passer alltid på å falle til venstre, slik at jeg ikke havner i veibanen, forteller hun og ler. En gang ble hun plukket opp av en omtenksom bilist og kjørt til Birkeland. Med hjelp av lensmannen sørget bilisten for at hun kom til rette. For det ble han belønnet med blomster og en stor takk.

Korte anfall

Et anfall varer vanligvis bare i omkring ett minutt, men hun kan være ”vekke” i en halv time, og når hun kommer til seg selv kan hun være ganske omtåket.
– Folk som ser meg liggende nede tror jeg er full og har sovnet. Noen synes det er skummelt og blir redde, voksne også. Men de trenger egentlig ikke å gjøre noe, bare vente til jeg våkner igjen, for jeg klarer meg som regel selv når jeg kommer til meg selv igjen, forteller Åse Brit.

Kvitt anfallene?

EPILEPSISMYKKE: Åse Brit bærer alltid symbolet for epilepsi i et halskjede. På den måten skal alle som kommer over henne under et anfall vite hva som feiler henne. – Som regel trenger de bare å vente til jeg våkner, men det kan jo hende at jeg har slått meg eller sovner, sier birkenesdamen som oppfordrer folk til å bry seg når de ser noen ligge nede.

Etter at hun fikk en ny medisin mot epilepsien for en måned siden har hun ikke hatt anfall. Hun tør imidlertid ikke håpe at de er borte for godt, og vil gjerne at noen tar seg bryet med å se til henne dersom hun skulle falle om igjen.
– Det kan jo tenkes at jeg skader meg, det har faktisk hendt ganske ofte. Noen ganger blir jeg veldig trøtt, sovner og blir liggende, og det er jo ikke noe greit, forklarer Åse Brit Hauge, som alltid går med et smykke rundt halsen som forteller at hun har epilepsi. Hun håper at budskapet hennes når fram via avisa:
– Hvis dere ser noen som ligger på bakken – stopp opp og undersøk om vedkommende trenger hjelp. Om nødvendig; legg vedkommende i stabilt sideleie og ring 113!