Harald Vestøl om Birkenesavisa som er 20 år: – Vi får mulighet til å bli stolt av bygda

Tidligere ordfører Harald Vestøl forteller om opplevelsene av Birkenesavisa sine 20 år på trykk. Han har holdt avisa i alle år siden det første nummeret kom ut i 2002, og syns det har vært en berikelse for innbyggerne i Birkenes.

Vi får nesten ikke satt oss ned i stolen før Harald på sedvanlig vis begynner å prate. Vi får servert kaffe og kringle av kona Solfrid, og så «slipper vi løs» den engasjerte pensjonisten.

– Etter at «Vi i vest», den gamle bygdeavisa som var en del av Agderposten gikk i opplag, så ble det et tomrom i Birkenes. Nå hadde Lillesands-Posten grei dekning her oppe, men vi savnet vår egen avis i bygda.

– Så da Torbjørn Bjorvatn i 2002 startet opp med Birkenesavisa var det både med spenning og glede, forteller den tidligere mangeårige ordføreren.

– Jeg har vært engasjert i all slags virksomhet og aktivitet i kommunen vår, både som ordfører og som pensjonist. Det er mye jeg syns har vært bra med avisa i kommunen vår i disse årene. Kanskje det mest betydningsfulle har vært den nøytraliteten og objektiviteten redaktørene og journalistene har vist gjennom politiske artikler i disse 20 årene. Det syntes jeg også en lokalavis skal være, sier Vestøl.

– Nå har jo Birkenesavisa vært i endring disse årene, og jeg må si til det absolutte bedre hele veien.

– Jeg ble imponert over Bjorvatn som startet opp med avisen i sin tid. Og at den lever i beste velgående i dag, viser at han visste hva han gjorde. Det var kjærkomment for bygda, og jeg må rose han stort for initiativet.

– Bjørn Vidar Lie har vært en flott bidragsyter i mange år, og har blant annet vært flink med å dekke idretten, musikk og kulturlivet. Ellers har det jo vært flere innom avisa som journalister, redaktører og frilansere. Variasjonen har selvsagt vært der, men det har vært mye godt stoff som har kommet fra de ulike skribentene, mener den tidligere rektoren ved Fjære ungdomsskole i Grimstad.

– Kvaliteten på innholdet og gjennom artikler har nok vært noe variert, det må være lov å si. Men så er det også subjektivt ut fra hvem som leser artikler og stoff, hvilket ståsted og interesser man har, når man leser ei avis.

– Når tematikken ofte blir gjentatt og det skrives mye om en og samme sak, så kan leseren bli mett og lei til slutt. Man kan fort bli trøtt av en sak, og det er vindkraftsaken i Birkenes kanskje et godt eksempel på, sier den tidligere ordføreren.

Det er liten tvil om at karen vi er på besøk hos oppe i Nordåsen er engasjert og har meninger om det meste. Nå om nyere tid i avisa.

– Avisa nå er meget god, forteller Harald. Den er fortsatt nøye på sin nøytralitet og med flere nye spalter som jeg setter stor pris på. Sigbjørn Tveite og Terje Modal skal ha stor ros for hvordan avisa har endret seg og fått et nytt «ansikt», og med flere ulike spalter.

– Jeg liker godt «Utflytta» og «Innflytta» spaltene som Tveite innførte. Også spalten «Tenkesmia», der seks ulike politikere får skrive om hva de har på hjertet, har vært en flott tilvekst.

– Det er liten tvil om at den nye redaktøren har satt spor etter seg. Han har nok sett verdien av å fremheve alt av aktivitet i bygda, stort som smått. Birkenesavisa måtte nok også skjerpe seg i konkurransen med Lillesands-Posten. Og det har den definitivt gjort etter at Sigbjørn Tveite satte seg i redaktørstolen.

– Hva syns du kjennetegner avisa?

– Nå har jeg vært innom noe av det, men det er flere ting som har merkbart endret seg. Bred dekning av bedriftenes ve og vel. Nyskapninger og gründervirksomheter i kommunen dekker avisa godt. Vi blir kjent med mindre kjente fjes og nye personer som ikke alle kjenner til, og som får sin fortjente spalteplass, forteller Harald.

Og han legger til:

– Hverdagsheltene våre følger avisa godt opp. Ellers blir innbyggerne godt kjent med det som skjer i bygda vår. Og da får man også mulighet til å bli stolt av bygda si, noe vi også bør være. Mangfoldet vises tydelig ved at avisa har stoff om yngre mennesker, både i idrett, kultur og arbeidsliv. Det siste syns jeg også har vært en berikelse for meg som en eldre leser, avslutter Harald Vestøl.