Savnet etter Sana

SAVN: – Det er veldig kjipt og miste vennene mine, for barna vokste opp på Sana, og de likte alle de andre barna som bodde der, sier Fifi Rashid fra Tanzania.

Mistet venner da Sana ble lagt ned, og forteller om vanskeligheter med å komme i kontakt med lokalbefolkninga på Birkeland.

– Det er veldig trist at mottaket ble stengt. Jeg har bodd her i mange år, og har fått meg gode venner som hjelper meg når jeg er alene. Som en konsekvens av at Sana har lagt ned, blir det litt mer ensomt for meg her, sier Zewdi Beraki.

– Hva er det du savner mest?

– Jeg savner vennene som pleide å komme på besøk, og som passet på barnet mitt om jeg skulle til byen. Nå er det ingen som kommer på besøk lengre, sier Zewdi.

Fellesskap for barna

Berihom Shumay nikker mens Zewdi snakker. Begge slår fast at de har blitt påvirket av at det er færre elever på voksenopplæringa. Duoen skulle ønske Sana åpnet igjen.

– Det er veldig kjipt og miste vennene mine, for barna vokste opp på Sana, og de likte alle de andre barna som bodde der. Jeg har bodd her ei god stund og de som jobbet på Sana har hjulpet meg ganske mye med språket. De var som en familie til meg og mine barn. Noen ganger gikk vi dit bare for å hilse, og snakke med de gode ansatte, sier Fifi Rashid fra Tanzania.

Robel Muhur er ferdig med grunnskolen, og satser på å gå på videregående skole til høsten. Han forteller at det har blitt mindre å gjøre nå som Sana er stengt.

– Etter skolen sitter jeg bare hjemme, spiller fotball, eller besøker vennene mine som bor i nærheten, sier han, og forteller at han har venner i Lillesand.

Vanskelig å bli kjent

Abdikarim Muktar har vært i Norge i seks år. Halvparten av disse årene har han bodd på Birkeland.

– Hvordan er det for deg å bo på Birkeland?

– Ikke så verst. Men det er vanskelig å bli kjent med lokalbefolkningen her. Språket har spilt en svært viktig rolle med utfordringen til å bli kjent med nordmenn. Derfor er det ensomt og samtidig kjedelig for meg at Sana Birkeland er blitt lagt ned, sier han og legger til:

– Før Sana ble stengt, så hadde jeg veldig mange gode venner fra forskjellige land med ulike kulturer. Dette likte jeg veldig godt fordi det var lett å gjøre ting sammen. Vi kunne spille fotball, Volleyball eller bade sammen. Dette fellesskapet har blitt borte nå.

Gjennom skolen

Nå reiser han til Kristiansand for å sparke fotball sammen med bekjente som bor der. Noen dager får han ikke det til, og da sitter han ofte hjemme.

– Eller så går jeg på tur alene, fordi jeg liker naturen på Birkeland. Heldigvis er det flotte steder i Birkenes som man kan gå på tur. Da er det kanskje mulig å treffe noen som hilser. Folk sier hei når de er ute i naturen, sier Muktar.

– Har du prøvd å få i kontakt med noen som bor på Birkeland?

– Ja, men jeg har bodd her i tre år og har ikke fått venner enda selv om jeg har prøvd. Men etter å ha begynt på videregående skole i Grimstad, har jeg nå blitt bedre kjent med noen norske der. Det er koselig, sier han.

Han håper borkisene vil åpne seg opp mot utlendingene i bygda, og bli bedre kjent med dem.

– Hvis man ikke kjenner folk godt der man har vært bosatt i mange år, går man glipp av mye viktig informasjon om Norge og norsk kultur. Og dermed blir det vanskelig å integrere seg i det norske samfunnet, påpeker han.

 

Tekst og foto: Huda Ali