På jakt etter minner

IDEER: Kulturminneverner Carl Fredrik Thorsaker og museumsbestyrer Steven Carpenter.

Leter etter skinner og andre ting med tilknytting til jernbanen.

Lillesand-Flaksvandsbanen AS er nå opprettet, og den gamle stasjonen på Tveide er kjøpt og overtatt.  Dette ble muliggjort av 1,5 millioner fra Birkenes sparebank, 100.00 kroner fra Bergensenstiftelsen som har som formål å støtte allmennyttige prosjekter og velvilje fra Oddvar Løvdal, som eide stasjonen.

– Inn til videre leier vi den ut så vi kan få inntekter til å dekke de løpende utgifter på bygget, og det forfaller fort hvis det blir stående tomt og ubrukt, sier kulturminneverner Carl Frederik Thorsager.

Ideer – ikke planer

Lillesand-Flaksvandsbanen AS består av Lillesand historielag, Birkenes historielag og Birkenes bygdemuseum.  I følge Brønnøysundregistrene er aksjeselskapets formål å:

På et allmennyttig grunnlag sikre, istandsette og vedlikeholde kulturarven etter Lillesand-Flaksvandbanen og utvikle denne som en ressurs for lokalsamfunnet. Dette kan skje gjennom erverv eller disposisjon av tilgjengelig jernbanegrunn, bygninger og gjenstander.  Likeledes kan selskapet skaffe seg disposisjon over rullende materiell eller rekonstruere dette for utstilling eller bruk på rehabilitert baneparsell, til glede for reiselivet og innbyggere i Lillesand og Birkenes.

– Når man starter på noe slikt vet man ikke akkurat hvordan det kommer til å gå, så jeg tør ikke kalle det planer, sier Thorsager.

Men han forteller at det er en plan for sommeren.  Da er det planlagt å få lagt på plass noe av den gamle skinnegangen ved Tveide stasjon.  Det skal anlegges jernbane på framsiden av stasjonen – det som i dag er baksiden.  Men terminologien er viktig i museumskretser. Det som en gang var forside fortsetter å være det.

På jakt etter minner

– Hvis det er en eller annen i Birkenes som vet hvor vi kan finne gamle jernbaneskinner, så er Steven Carpenter og Martin Birkeland på museet veldig interessert i å få vite om det.  Ja alt som kan relateres til Flaksvandsbanen er interessant.  Vi er interessert i både bilder og gjenstander, sier Thorsaker.

Carl Fredrik Thorsager er ikke en hvem som helst i museumskretser.  Han har blant annet mottatt kongens fortjenstmedalje i gull.  Den fikk han i 2005 for arbeidet han har gjort for å redde industrielle kulturminner. Sørlendinger vil kjenne han både som museumsbestyrer for Setesdalsbanen, fra restaureringen av Bjoren på Byglandsfjorden og Sjølingstad uldvarefabrikk i Mandal.  Dessuten har han sittet i Kulturrådet og også mottatt kulturpris fra Riksantikvaren.

– Hvordan ble du fanget av Flaksvandsbanen?

– Jeg hadde mitt første møte med denne banen som 16 åring. Allerede da hadde jeg interesse for gamle jernbaner og reiste fra Østlandet for å se nærmere på både Flakksvannsbanen, Setesdalsbanen og Flekkefjordbanen. Som kulturminneverner og museumsbestyrer på Setesdalsbanen ble jeg også engasjert i andre prosjekter på Sørlandet, sier han, og fortsetter:

– Da arbeide med å bevare stasjonen på Birkeland og vognhallen i Lillesand ble aktuelt, ble jeg involvert og engasjert.  Vi fikk flytta stasjonen på Birkeland over til Tobias` jorde, men dessverre ble den revet noen år senere.  Vognhallen i Lillesand fikk vi demontert – og den ligger lagret på Grovane.

I den bevaringsprosessen ble det mye kontakt med Martin Birkeland og Else Rønnevig.  Og når bevaringsgenet ikke forlot kroppen når pensjonsalderen skulle tilsi det, så var det naturlig å bli engasjert igjen, så jeg tok kontakt med Martin Birkeland. Og da begynte ballen å rulle.

– Det er jo en fantastisk ressurs vi har fått knyttet til oss, og kjøp av Tveide stasjon og videre utvikling av historien hadde neppe vært mulig uten Thorsager, sier Martin Birkeland som ser med spenning på hva fremtiden kan inneholde fra et museumsståsted.

En historisk perle

Ved kongelig resolusjon av 31.august 1892 fikk «Det interkommunale Selskapet
Lillesand-Flaksvandsbanen» konsesjon for 30 år fra 4.juni 1896.  Arbeidsdepartementet foretok besiktigelse av anlegg og materiell 21. mai 1896, og ga tillatelse til åpning av trafikk. Den 3. juni 1896 foretok Statsråd Nilsen den høytidelige åpningen av banen. Dagen etter begynte hverdagen – og banen var i drift.

I 1928 ble det imidlertid satt inn buss på strekningen, og i 1930 frakta banen bare 845 passasjerer. Passasjertrafikken gikk stadig nedover og da man begynte å transportere tømmeret på lastebiler, forsto man nok at dette var begynnelsen til slutten.

Det var en stund planer om å knytte Lillesand-Flaksvandsbanen til Sørlandsbanen på Oggevatn eller Herefoss. Det ble imidlertid skrinlagt i 1950, og da var ikke banen liv laga lenger. Det ble vedtatt å legge ned banen i 1953, og det siste toget i rute gikk 15. juni 1953.

Samarbeid Lillesand Birkenes

Nå arbeides det både i Lillesand og I Birkenes.  Det er lite trolig at Lillesand-Flaksvandsbanen gjenoppstår i sin helhet. Til det er for mye av traseen ødelagt.  Men det er ideer og tanker om fortsettelsen.  Kanskje kan det bygges museumsjernbane fra Tveide til bygdemuseet eller torvstrøfabrikken, stasjonene i Lillesand og på Tveide og kan gjøres til permanente utstillingslokaler.  Nevenyttige jernbaneentusiaster kan sågar finne på å bygge hele strekningen i miniatyr.

– Det har løsna i Birkenes.  Der har vi jo fått kjøpt Tveide stasjon, hvilket er et godt grunnlag å bygge videre på. Og så løsner det nok snart i Lillesand også, sier Thorsager som ser for seg at dette kan bli en turistattraksjon både i Lillesand og Birkenes.

For Thorsager er det ingen begrensninger, og han siterer Sokrates på at «det sannsynlige er at det usannsynlige skjer». Med både Bygdemuseum, Torvstrøfabrikk og museum bygget på Lillesand-Flaksvandsbanen lokalisert i samme område, kan man også se for seg en betydelig synergieffekt.  Da venter vi spenning på å se ideene som utvikler seg til planer.