Elgjakta er årets høydepunkt for mange birkenesinger.
LESERBREV: Da samles skaufolk i alle aldre til jaktopplevelser og ikke minst til sosialt samvær. Kombinert med kaffekoking og pølsegrilling diskuteres statsbudsjett og andre mer lokale saker i tillegg til de årlige jakthistoriene. Latteren sitter vanligvis ganske løst, spesielt i år da tallet 85,5 mill ble brakt på bane. I mange jaktlag hørtes humring fra erfarne skogsarbeidere og velorienterte grunneiere: «Steggelig så møe go skau dei har på Ånesland»! Birkenes-Avisa hadde vist bilder av stolte representanter for noe som kalte seg «Vinn Vind» med flotte oppslag om «…tilgang til drift av tømmer til mer enn 85,5 mill». (Jeg har blitt fortalt at kommentarer om det fantastiske mulighetsbildet også har versert på feisbukk).
I det meget konfliktfylte vindkraftprosjektet på Bjelkeberg og Oddeheia som nå, etter påtrykk fra ordføreren og E’on, hastebehandles i rekordfart i kommunen, skulle det angivelig være uante muligheter. Det skulle stå 283.000 kubikkmeter tømmer som kunne taes ut hvis det kom nye veier i forbindelse med industriområdet. Jaha! Kanskje ikke så rart at vante skogskarer trakk på smilebåndet, for dette tallet tilsvarer mer enn sju års avvirkning i hele kommunen! Samme oppslag forteller også at volumet tilsvarer 4620 tømmerbillass. (Enda en feil, for et gjennomsnittslass måler ikke 61,3m3, men rundt 40m3. Det skulle altså angivelig være over 7000 lass). Det var lagt til grunn at hogstmaskiner og lassbærere kunne drive to kilometer fra et hvert punkt på den nye veien. Men den samme rekkevidden er vel mulig også fra eksisterende, godkjente veier, – eller?
Senere viste nye oppslag i avisene at tallet var justert ned til 63 mill. Fortsatt var det kun tall fra Vinn Vind. Men velbegrunnet skepsis og krav om dokumentasjon førte til at kommunens skogbruksrådgiver etter eget utsagn fikk beskjed om å kvalitetssikre tallene.
Så, onsdag 16.11 kom kommunens tall på bordet. De kvalitetssikra tallene viste nå verdier for 50 mill, ca 15 på Oddeheia (omtalt som Odderhei) og ca 35 på Bjelkeberg. Og nye tilgjengelige arealer skulle være henholdsvis 6300 da og 19000 da. Hm… er ikke disse tallene også en smule for høye tro? Jeg forlangte å få se kartet som regnetstykket var basert på. I den åpne prosessen som ordføreren hevder dette behandles, trodde jeg det var greit. Men, nei, kartet kunne ikke utleveres! Det hadde med driftsplaner å gjøre, og det var privat! Klar beskjed fra Halvor Nes med ordføreren til stede.
Heldigvis finnes det nok av datakyndige folk. Det tok ikke mange minuttene å få opp kart med gårds- og bruksnr., grenser og boniteter, akkurat det jeg ble nekta å få se. Alt ligger på nettet helt åpent for offentlig innsyn. Det som manglet nå, var begrensninga for det området skogsmaskinene var beregnet å nå, selve grunnlaget for regnestykket. Heller ingen nøyaktig plan over veier i det påtenkte industriområdet er offentliggjort. Det er derfor foreløpig umulig å etterprøve tallene som omhandler Bjelkebergfeltet bortsett fra at arealet som er lagt til grunn, beviselig er alt for stort. Når man trekker fra områdene som allerede i dag er tilgjengelig fra Spjode og Tjønntveit (og muligens noe fra Ånesland og Heimdal, avhengig av hvor den hemmelige grensa går), er arealet garantert betydelig mindre enn 19.000 dekar!
På Oddeheia er det derimot svært lett å fastslå at kommunen har bomma fullstendig. Oddeheia er ei avgrensa hei med bratte sider på alle kanter og et forholdsvis flatt høydeplatå. Det sier seg sjøl hvor det går an å drive tømmer der. I kommunens papirer legges et totalareal på 6302 da til grunn, noe som er mye mer enn hele heias areal! Det skal ikke stort mer enn et middels veikart til for å se det. Dessuten går det i dag bilvei opp på heia. Areal som ikke kan nåes i en avstand på 2 km fra den veien, overstiger i alle fall ikke 1000 da! Oppgaven var jo å finne, sitat: «…hvilke skogressurser som utløses som følge av nye veier i områdene dersom det etableres et vindkraftverk». Altså nye veier.
Boniteten på de forskjellige teigene er hentet fra Skog og Landskaps gårdskart, heter det videre. På den nettsida finner vi bonitetskartet. I min fantasi er det vanskelig å finne en andel på 34% høy bonitet oppe på Oddeheia. Andre må utvilsomt ha mye bedre fantasi! Jeg oppfordrer alle til å klikke seg inn og se…
Den anslåtte verdi må altså reduseres kraftig. Om vi ser bort fra feilopplysninga angående boniteten, kan vi uansett dele på 6 (og vel så det) på grunn av arealet.
På lignende måte må tallene for Bjelkeberg også rettes før vi kan snakke om reelle summer og reelle muligheter.
Mens dette skriv forberedes, kommer en mail fra kommunen som skal forestille en slags beklagelse og innrømmelse av feil i beregningen. Mine grammatikkunnskaper strekker ikke helt til for å forstå teksten, så jeg gjengir den ordrett: «I beregningen som er gjort over skogressursene i de to områdene er det ved en feil kommet med at skogressurser blir utløst av at det kommer nye veier i området. Det er ikke riktig. Det er skogressursene som er vurdert, og ikke hvordan skogressursene kommer ut av skogen. Adkomsten til eksisterende veier er heller ikke vurdert. Det er og beklager at det har vært en feilskriving her»…
Etter disse velvalgte ord kommer akkurat de samme tallene som før, både for arealberegning og bonitetetsvurdering. Ifølge kommunens tall står det altså fortsatt skog til en førstehåndsverdi på kr. 50.356.800 på områdene ved Bjelkeberg og Oddeheia!
Mye tyder på en humørfylt elgjakt også til neste år…
En helt annen sak er lønnsomheten av skogsdrifter i et så vanskelig og myrlendt terreng. Sånn sett er det positivt at det finnes skogeiere som har et så optimistisk syn på det såkalte mulighetsbildet. I andre sammenhenger virker bondestanden i Birkenes ganske jordnære og synes å forholde seg mer til realiteter. Tar jeg ikke helt feil, er det vel litt vanligere å få høre hvor dårlig økonomi det er i hogst i våre dager.
Enda en helt annen sak er at disse tallene neppe betyr noe for ordføreren. Jeg fikk i alle fall kommentaren: «Det vedkommer ikke selve saken»! Forhåpentligvis betyr det noe for andre politikere. Sjøl om det kanskje ikke er det viktigste momentet i vindkraftsaken, er det etter mitt syn utvilsomt et forsøk på å føre kommunestyrerepresentantene bak lyset.
Noe annet som har gått igjen i vindkraftsaken, er uttrykket «avbøtende tiltak». I Aschehoug og Gyldendals ordbok står: «Avbøte, = mildne. Eks; avbøte de skadelige virkningene av noe». Spørsmålet blir da: Mildner det virkningene av støyende vindturbiner for folk på Rislå, Søre Herefoss, Væting, Tjønntveit, osv. ved å bygge et hus på Tveide eller på Engesland? Kan det være en idè å spørre og lytte til de som virkelig står i faresonen for å bli direkte berørt?
For all del, et hus på Engesland er vel og bra, men bruk et annet ord! Hva med gjenytelse, betaling, bestikkelse, smøring, eller lignende.
En oppfordring til alle politikere til slutt: Avsett 4-5 dager til befaring i de to påtenkte industriområdene. Et sånt historisk (eller skal vi si historieløst?) og ødeleggende naturinngrep må vel være viktigere å befare enn en liten mur, et ubetydelig gjerde eller andre bagateller.
Eller…?
Eg berre undrar…
Trygve Løland
naturvenn og realist
Dersom du har et leserbrev du ønsker på trykk, send det til red@bavisa.no!
